Cricketspilleren, et mannlig forbilde

Siste generasjon norskpakistanere fristes heller av Ronaldinho, mens de nest yngste tviholder på gamle rollemodeller.

Cricketgalskapen ser ut til å forbli en annengenerasjonsfenomen blant norsk-asiatere. Likevel er sporten et viktig referansepunkt for mange norskpakistanske menn innenfor kjønnsrolledebatten. Ifølge sosialantropologistipendiat og hardbarket cricketfan Thomas Walle, må minoritetsmenn betraktes som begrensede i sin kjønnsidentitet. Ifølge han er det viktig å vurdere mannsrollen utifra en sekulær møteplass, og for mange er cricketen et slikt sted.
Seminaret “A passion for Cricket: Masculinity, ethnicity and leadership among Norwegian Pakistanis in Oslo”, arrangert av Senter for kvinne- og kjønnsforskning, tok for seg temaene idrett, integrering, kjønnsroller og sammenhengen mellom disse.
Walle hevder at til tross for at cricket er et minoritetssport i Norge, så beskrives sporten utifra et majoritetskonsept blant norskpakistanere og andre asiatiske innvandrere.
– Ved å bli god i cricket kan man viderebruke kunnskapene for å vise lederskap og skape status på andre arenaer. Blant pakistanere ses dette på som viktige egenskaper, det å utmerke seg er gjerne forbundet med mannlighet og virilitet.
Jaishankar Ganapathy, sosialantropolog og 1.amanuensis ved Politihøgskolen med ansvar for kulturell kompleksitet, mangfold og konflikthåndtering forklarer dette nærmere.
– Cricketkompetansen har snudd minoritet til majoritet, og innenfor de ulike asiatiske miljøene, spesielt det norskpakistanske, satte i gang en ganske interessant diskurs mellom nasjonalitet og tilpasning og sosial tilknytning til både ankomst- og opprinnelseslandet.
Han snakker om en utvikling i den senere tid som har gått i utviklingen av heltedyrkelse og tilbedelse av det skjult maskuline; et slags “bollycricket” ideal hvor enkelte cricketspillere ses på akkurat samme måte som de supermandige og sexye Bollywoodstjernene. Dette gjelder imidlertid ikke alle, ifølge ham selv.
– Innenfor sporten har man et supermaskulint ideal, gjerne med en slags sexsymbolstatus, som utvilsomt vil passe en ”pace bowler”. Han er en høy og slank spillertype som vanligvis er lagets stjerne. Bowleren opptrer ofte selvsikkert og aggressivt, egenskaper som forbindes med mannlighet. En annen kategori preget av det kvinnelige er ”luringen”, som er lavere og tregere, men mer kjapptenkt og beregnende. Et kjønnsløst alternativt ligger i ”allrounderen”, som er god på alle plasser, behersker spillet i alle faser og ikke gjør noe stort mer ut av seg.
Walle, som altså skriver hovedfagsoppgave om yndlingsidretten sin, har drevet med mye sosialforskning rundt cricket og idrett generelt. Han konstaterer at synet på asiatiske menn har begynt å endre seg.
– I et land som f. eks Storbritannia har sørøst-asiatere alltid blitt sett på som fysisk veike og feminine, i motsetning til barske og øldrikkende hvite fotballhooligans eller atletiske og velbygde afrokaribere. I løpet av de siste årene har ”asiater” blitt en stadig mer maskulin kategori.
Til tross for sterk medhold fra flere student- og forskerkolleger om bekreftelsen av likhetstrekkene i helte- og maskulinitetsdyrkelsen blant fotballfans og cricketfans, er Walle noe mer skeptisk til at cricketen kan oppnå samme effekt blant de yngste norskpakistanere.
– I så fall må større TV-dekning til for å få opp interessen. Her hjemme har man hatt liga i flere år, og et godt og tett miljø, og potensialet ligger der ettersom pakistanere er den største ikke-vestlige minoriteten. Likevel går det lite folk på kampene og spillerne, som spiller for kjærlighet til idretten framfor pengene, har ellers liten heltestatus hos den yngste generasjonen.