– Jeg har jobbet med teknologi hele livet mitt. Det er det jeg virkelig kan, forteller Monange.
Norsk-kenyaneren har bodd i Norge i elleve år. Etter å ha søkt jobber på sin elektroingeniørgrad fra hjemlandet uten hell, valgte han å ta en ny utdannelse i Norge. Han ble dataingeniør. Men flere år etter har hellet fortsatt uteblitt.
En altmuligmann
– Jeg søkte på mange jobber innenfor fagfeltet, men fikk ingen jobber. Jeg søkte på over hundre stillinger, til og med gjennom vikarbyråer. Dessverre kom jeg ikke til intervju en eneste gang. Vikarbyråer ga meg heller ingen jobbtilbud. Jeg fikk til slutt en jobb som vaktmester i 1996. Jeg er en altmuligmann, skjønner du, sier Augustus.
Men det er teknologi han ønsket å jobbe med, derfor begynte han på dataingeniørutdannelsen. Han jobbet da samtidig som postbud og selger, helt til han ble ferdigutdannet i 2001.
Solid bakgrunn
– Hvorfor får du ikke jobb?
– Før tenkte jeg at nedgangen i it-bransjen var årsaken. Nå går det bra med it-bransjen, så jeg vet ikke lenger hvorfor. Kanskje fordi de fleste it-firmaene driver med web. Det er få stillinger som passer en som kan solid programmering. På den andre siden er jeg ganske allsidig, jeg er spesialist på C++ og og linux/unix. Jeg driver også med komplett utvikling av embeded systemer, programmering av elektronikk og grensesnittdesign. I tillegg kan jeg også bruke en rekke små programmer. It-bransjen har også blitt bedre i det siste. Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor jeg ikke får jobb.
– Tror du at du hadde fått en jobb hvis du hadde vært etnisk norsk ?
– Jeg har møtt folk i stillinger som ikke kan sakene sine. Dersom jeg hadde fått lov til å vise hva jeg kan, hadde jeg nok hatt resultater å vise til innen kort tid, sier en entusiastisk Augustus.
Ikke sint
– Er du sint?
– Å være sint er å lage et nytt problem for seg selv. Jeg bruker ikke tiden på det. Men jeg er ikke fornøyd.
– Er du skuffet?
– Det er viktig å holde hjernen aktiv. Men dersom jeg bare får en vaskejobb, får jeg holde på med teknologi på hobbybasis, ler Augustus. Jeg har to utdannelser og burde få lov til å jobbe med det. Som sagt er jeg ikke sint nå, men jeg blir det dersom jeg ikke får jobb innenfor mitt fagfelt.
– Hvem blir du sint på?
– Kanskje på meg selv. Jeg kan ikke skylde på noen andre. Får jeg ingen jobb, har jeg enten vært uheldig, eller så har jeg planlagt livet mitt helt feil.
– Hva med norske arbeidsgivere, er de ikke skyldige?
– Hvis noen hadde sagt eksplisitt at jeg ikke får jobben fordi jeg er svart kan jeg bli lei meg. Men inntil da kan jeg ikke med sikkerhet si at det er derfor.
Vil være et forbilde
– Det som bekymrer meg og plager meg mest er frykten for å ikke kunne være et godt forbilde for mine barn, sier Augustus. Han har en datter (4) og en sønn (9) og han ønsker ikke at hans barn skal vokse opp med den tanken at det er nytteløst å ta en utdannelse.
– Moren til mine barn er etnisk norsk. Men de ser jo utenlandske ut. Hvis vi innvandrere ikke gjør noe med situasjonen vil de få det like vanskelig i fremtiden. Integrering er en toveis prosess. Likevel anser jeg det som majoritetens ansvar å tilrettelegge for minoritetene slik at de kan bli en integrert del av samfunnet. Når folk lukker seg, går integreringen ingen vei.
Valgte å jobbe gratis
Alle vil ha dokumentert erfaring, derfor begynte Augustus å søke på stillinger med tilbud til arbeidsgiverne om å jobbe gratis.
– Jeg kunne ikke bare sitte hjemme og vente på at noen skulle ringe meg. Det er bedre å jobbe gratis, enn å være arbeidsledig. Jeg sendte to- trehundre søknader til stillinger i hele Norge. Jeg søkte deretter om å jobbe gratis på rundt 50 stillinger til. Til slutt tok Telenostra kontakt med meg. Daglig leder var en norsk-palestiner. Jeg fikk en avtale på en stilling som programutvikler. Avtalen gikk ut på at Aetat skulle betale halve lønnen, og Telenostra resten. Augustus ble ansatt i firmaet etter tre måneder.
Permittert
– Dessverre begynte det å gå dårlig med firmaet. Jeg og mange andre ble permittert, og etter hvert sagt opp, sier Augustus. Daglig leder ved Telenostra opprettet et nytt datafirma og Augustus fikk tilbud om å jobbe der.
– Jeg fikk lønn i fire måneder, og så begynte det å gå dårlig for dette firmaet også. Jeg valgte å fortsette å jobbe der gratis istedenfor å være arbeidsledig. Jeg jobber her den dag i dag, forteller Augustus som håper å få en fast lønnet stilling i framtiden.
