Bollywoods dyrevern

Author Recent Posts Bollywodd Masala Latest posts by Bollywodd Masala (see all) Da de døde våknet - 19.04.2006 Bollywoods dyrevern - 19.04.2006 Dino danser - 19.04.2006 Er prisen for å beskytte dyr blitt litt for høy i Bollywood? Frykten for å skape filmer der man blir beskyldt for dyremishandling har gjort at man nå slutter […]
Bollywodd Masala
Latest posts by Bollywodd Masala (see all)

Er prisen for å beskytte dyr blitt litt for høy i Bollywood? Frykten for å skape filmer der man blir beskyldt for dyremishandling har gjort at man nå slutter å ha med dyr i det hele tatt. Hadde “Haathi Mere Saathi” kommet ut i 2006, ville ikke filmen vært særlig lang. Ifølge en lov som Animal Welfare Board of India fikk vedtatt i 2001, er det begrensninger på hvilke dyr som kan være med i indiske filmer.

Dyrebeskyttelsens venner har vært aktive når det gjelder hindi-filmer. Tidligere hørte man om dyr som tigere og elefanter og slanger som ble mishandlet da de var med på opptak i Bombay. Det er bra at det ikke skjer lenger.

Nå er det blitt ulovlig å ha med dyr i filmer uten at noen fra dyrevernsnemda er med for å påse at alt går fram uten mishandling. Filmregissører må innhente tillatelse til å vise dyr i filmene sine og hvis de ikke gjør det blir scenen tatt ut av filmen. Slik det skjedde i “Rang De Basanti”, der en scene med Aamir Khan, som kom ridende på en hvit hest, måtte kuttes fra filmen.

Nihangene er krigere fra Nord India, kjent for sin ferdighet i riding. Da Aamir skulle være med på en scene på hesten ble hele filmenheten overrasket fordi han slapp tøylene. Nihangene så undrende på ham. Dette er en av filmens hovedpunkter. Men scenen er borte.

For å få lov til å ta opp scener med dyr, må regissøren få godkjent manuset av AWBI 30 dager før opptakene begynner. Eller få en skriftlig bekreftelse på at den indiske dyrevernsnemnda har ingen innvendinger mot filmen etter at den er laget, før filmen tas videre til sensurmyndighetene for godkjennelse. Meningen med loven er selvfølgelig å beskytte dyr mot mishandling. Men når byråkratene får herske kan det lett gå over alle skafter. De fleste filmregissører var ikke klar over at loven eksisterte. Selv om regelen er fra 2001, var de fleste ikke klar over vedtaket før de så en annonse i et fagtidskrift for noen uker siden. Ikke alle følger reglene og det har de fått angre.

Kalpana Lajmis film ”Chingaari” fikk ta den verste støyten. “Chingaari” hadde fått U/A tillatelsen fra sensurmyndighetene og skulle ha premiere i forrige måned, da nemndas regionale tjenestemann fortalte Lajmi at filmen måtte granskes av AWBI først. Filmen var allerede kontrollert av sensurkomiteen, ingen dyr var med i innspillingen. Men hun hadde opptak fra en landsby, der man kunne se vannbøfler, geiter, fugler og okser i bakgrunnen.

Lajmi fikk beskjed om å dra til Chennai for å få den skriftlige bekreftelse på at AWBI ikke hadde innvendinger mot filmen. Filmens produsent dro dit, men tjenestemannen han skulle treffe hadde permisjon og han fikk derfor ingen bekreftelse. De har fremdeles ikke fått tillatelsen, så Lajmi redigerte scenene bort og filmen kom ut. Lajmi er selv dyrevernsaktivist og medlem av dyrevernsorganisasjonen PETA. Hun har kjempet for bedre behandling av dyr i filmer og hun føler at hun ble trakassert av myndighetene i dette tilfelle.

Mange regissører har funnet en vei ut. Det er nemlig lov å ha med dyr hvis filmen er filmet i utlandet. Det er kun dyrescener tatt opp i India som er forbudt. Derfor drar filmteam til Thailand og Malaysia for å filme scener der dyr er med.

Produsent og regissør Vidhu Vinod Chopra takler problemet ved å gå den digitale veien. I hans nye film “Eklavya” har han brukt computer genererte bilder av kamelføtter.