I Norge har utenriksnyheter tidvis blitt kritisert for å fremstille på en negativ måte land som er fjerntliggende både geografisk og kulturelt. Medieforskere har påvist sentrale kriterier for hvilke valg som ligger bak, blant dem de fire k’ene: kriger, katastrofer, konflikter og kuriositeter. I kampen om å være først ute, blir kildekritikk og refleksjon raskt de første ofre når satellittkanaler og internett sprer nyheter over hele verden på bare noen sekunder. Dårlige nyheter formidles ekstra raskt.
Frykt
Publiseringen av Muhammed-tegningene har plassert disse spørsmålene høyt på dagsorden. Konsekvenser som angrep på norske ambassader i Midtøsten og brenning av det norske flagget, har satt sine spor i det norske folk. En fersk undersøkelse bestilt av Nordiske Mediedager, viser at 68 prosent av nordmenn frykter at negative omtale av muslimer kan øke terrorfaren i Norge. Da representanter for arabiske medier kom til Norge i starten av april for å diskutere medias rolle i karikaturdebatten, var mange nordmenn nysgjerrige på arabiske journalisters arbeidsrutiner. Er arabisk nyhetsjournalistikk annerledes enn den vestlige?
Utrop stilte spørsmålet til Mohamed Chebarro, sjef på London-kontoret til den panarabiske fjernsynsstasjonen Al Arabiya.
– Ingen forskjeller
– Det er ingen forskjeller. Vi er journalister med samme etikk og verdier. I Al Arabiya henter også vi saker fra nyhetsbyråene, vi sjekker og dobbeltsjekker kilder, og forholder oss til publikum og knappe tidsfrister. Journalistikken er den samme i denne globale landsby, mener Chebarro. Han deltok på et møte arrangert i april av stiftelsen Fritt Ord i Oslo.
Han får støtte av Diaa Rashwan, journalist og forsker ved Al-Ahram Center for Political and Strategic Studies i Egypt.
– Kriteriene for utvalg av nyheter, er de samme. Blir en soldat fra Vesten drept i Midtøsten, skaper det oppslag. Det samme prinsippet finnes i arabiske medier. Arabiske perspektiver prioriteres høyest, sier han.
Begrenset utbredelse
Nordmenn flest vet at den kristne ukeavisen Magazinet, som trykket kopier av tegningene i danske Jyllandsposten, har begrenset utbredelse i Norge. For muslimer, derimot, kan det være vanskelig å forstå at tegneren av karikaturene representerer avisen, og ikke hele Norge.
Hvordan var det i Midtøsten? Var arabiske medier ukritiske budbringere av ekstreme grupper i regionen som fant fordeler med konflikten?
Mohamed Chebarro har tiltro til journalistiske virkemidler i slike tilfeller, og understreker viktigheten av å bruke dem før nyhetene publiseres.
– Vi benytter etiske og ansvarlige prosedyrer for å reflektere ulike sider. Når vi henter saker fra for eksempel Associated Press TV, spør vi oss om produsenten av innslaget har kjennskap til landet vedkommende rapporterer fra. Etter publiseringen av Muhammed-tegningene, spurte vi oss også hvem som startet opprøret i gatene. Hvor vellykket det gjorde dekningen generelt, vet jeg ikke, sa han på Fritt Ord-møtet.
Ingen objektive
nyhetskriterier
At nyhetsjournalistikken i arabiske og vestlige land er lik, er en oppfatning som ikke deles av Rune Ottosen, professor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo. Han trekker frem konteksten som nyhetsjournalistikken befinner seg i. Ulike kontekster skaper ulike nyheter.
– Riktignok er journalister i en felles situasjon med tanke på tidspress og forenkling av stoffet, men deres valg farges av klasse og sosial bakgrunn, deriblant utdanning og etnisk bakgrunn. Objektive nyhetskriterier finnes ikke. Det begrepet er forlatt for lenge siden, sier Ottosen, som har internasjonal journalistikk som ett av sine spesialfelt.
Nyanser
En sentral forskjell mellom vestlige og arabiske land, er styresettet. I vestlige demokratiske land settes ytringsfrihet høyt. Mange arabiske regimer, derimot, er totalitære, og setter store begrensninger på ytringsfriheten. Dette påvirker også nyhetene, ifølge Ottosen
Professoren påpeker imidlertid at mediebildet er nyansert. Fremveksten av fjernsynsstasjoner som Al Jazeera og Al Arabiya i arabiske land, har betydd mye for utvidelsen av ytringsfriheten i disse landene.
– Dessuten finnes det også i USA begrensninger på nyhetsjournalistikken. Bilder av sivile ofre i Irak ble for eksempel ikke publisert på amerikansk fjernsyn, bemerker professoren.
En annen nyanse gjelder mediefloraen i Norge. Ikke alle medier deltar i konkurransen om å være først ute med en sak. Noen er også interessert i å forklare, analysere og trekke de lange linjene.
– Blant dem er Klassekampen og Morgenbladet. De jager ikke i flokk med de andre journalistene, men skaper en egen agenda, sier Ottosen.
