En brukerundersøkelse viser at over halvparten av henvendelsene til det gratis rettshjelptilbudet kommer fra personer med en annen etnisk bakgrunn enn norsk. I 2005 fikk kontoret totalt 5 639 henvendelser. For mange er kontoret siste utvei for å få hjelp. Hadde de ikke kunnet gå hit, hadde de lidd rettstap. Ikke fordi de ikke hadde loven eller retten på sin side, men fordi de ikke har mye penger.
Arbeidsgiveren løy
En av dem er afrikanske ”Kebeda”. Han oppsøkte advokatkontoret i Storgata etter at firmaet han jobbet i gikk konkurs og han ikke fikk utbetalt lønna han hadde til gode. Arbeidsgiveren nektet for at ”Kebeda” hadde jobbet for ham de månedene han ikke hadde fått betalt for. Etter at advokat Randi Hagen Spydevold tok saken og skrev et brev til ”Kebedas” tidligere arbeidsgiver, innrømte vedkommende arbeidsforholdet. Det er nå godt håp om at ”Kebeda” får tilbakebetalt sin rettmessige lønn.
Ikke råd
– Jeg hadde ikke råd til å betale en privat advokat. Og verken Aetat eller sosialkontoret ville hjelpe meg. Heldigvis hjelper advokatene her folk som ikke har penger, sier ”Kebeda”. Han har arbeidstillatelse i Norge, men vil være anonym i avisa fordi han ikke ønsker at foreldrene i hjemlandet skal få rede på hvor han er.
– Jeg tror ikke arbeidsgiveren hadde undertegnet bekreftelsen på at “Kebeda” hadde jobbet for ham den perioden det var snakk om, dersom det ikke hadde vært en advokat inne i bildet, sier Randi Hagen Spydevold.
Kan utøve skjønn
Staten har plikt til å sørge for at de, som ifølge lovverket har rett til gratis rettshjelp, får det. Kontoret i Oslo består av advokater som kun yter fri rettshjelp. De forholder seg, ifølge advokatkontorets leder Evy Aina Røe, til lovverket for hvem som faller innenfor ordningen med fri rettshjelp. Om en sak faller utenfor loven er det imidlertid anledning til å innvilge fri rettshjelp når det er av stor velferdsmessig betydning for den det gjelder. Denne vurderingen gjøres etter skjønn, også ved dette kontoret. Driften er basert på en kombinasjon av statlige og kommunale tilskudd, siden også kommunen bidrar. Men nå vil departementet at Oslo kommune bidrar mer, samtidig som de selv bevilger mindre.
Ingen bistand
Blir kontoret nedlagt vil kun et fåtall av sakene bli overtatt av advokater i private advokatfirmaer, fordi de ville vært avhengige av at staten hadde refundert utgiftene til sakene de hadde påtatt seg. Det ville trolig medført en strengere utøvelse av de skjønnsmessige vurderingene og de fleste ville stått uten juridisk bistand.
– Mange vil få det verre dersom kontoret blir nedlagt, sier “Kebeda”.
Kraftige kutt
For ett år siden fikk justisdepartementet laget en rapport som, ifølge departementet, viste at rundt 50 prosent av alle dem som fikk hjelp ved kontoret falt utenfor lovens rammer om fri rettshjelp. Derfor ønsker de å kutte bevilgningen til kontoret med til sammen fire millioner kroner, fordelt på i år og neste år.
– Prosentandelen departementet opererer med er svært misvisende. Den omfatter alle som har fått snakke med en advokat. Og hos oss, som hos mange advokater, får de som henvender seg snakke med en advokat. Vedkommende vurderer om den som henvender seg har en inntekt, formue og sak som oppfyller vilkårene til fri rettshjelp. Saker som skjønnsmessig ligger innenfor loven utgjør en betydelig andel av de sakene som departementet har definert utenfor loven, sier Evy Aina Røe.
Flerkulturelle flinkest
Hun er godt fornøyd med Oslo kommune, som jobber aktivt for at departementet skal omgjøre vedtaket om de kraftige kuttene til det gratis rettshjelpkontoret. Advokatene ved kontoret er ikke like imponert over den rød-grønne regjeringen, som sier de vil bekjempe fattigdom, men som styrer mot en nedleggelse av et kontor som er til for de minst bemidlede i samfunnet.
– Hvor viktig er kontoret for flerkulturelle?
– Veldig viktig. Et stort antall av våre klienter har en annen etnisk bakgrunn enn norsk. De er mye flinkere enn etnisk norske til å fortelle hverandre om hvor man kan gå for å få hjelp, svarer Evy Aina Røe.
FAKTA
Rettshjelpkontoret
Et lavterskeltilbud til fattige i Oslo.
Består av 15 deltidsansatte jurister.
Over halvparten av klientene er flerkulturelle.
Gir sammen med ”Gatejuristen” og ”Jussbuss” gratis rettshjelp til folk i Oslo med lite penger.
UNDERSAK
Sylvi Listhaug: – Regjeringen er frekk
For å unngå nedleggelse foreslår regjeringen at Oslo kommune finansierer de statlige kuttene til rettshjelpkontoret. – Dette er noe av det frekkeste jeg har vært borti, sier byråd Sylvi Listhaug (Frp).
– Vi misliker at staten forsøker å lempe utgifter over på oss i kommunen, sier byråd for velferd og sosiale tjenester i Oslo, Sylvi Listhaug (Frp).
I et brev til kommunen fra justisdepartementet heter det at dersom kommunen betaler 1,6 millioner av de to millioner kronene som regjeringen kuttet til Fri rettshjelpkontoret for inneværende år, skal departementet dekke den gjenværende nedskjæringen på 400 000 kroner.
– Dette er noe av det frekkeste jeg har vært borti. Det er ikke aktuelt for oss å betale regningene til staten. Vi finansierer nok statlige tiltak som det er, sier en opprørt byråd til Utrop.
Da hun får høre ”Kebedas” historie reagerer hun med et spontant ”Oj”. Det er tydelig at den gjør inntrykk.
– Synes virkelig regjeringen det er urimelig at ”Kebeda” får hjelp til å forfølge saken? spør hun etter å ha summet seg.
– Hundre tilfeller
Statssekretær i justisdepartementet, Anne Rygh Pedersen (Ap), sier advokatene ved kontoret gir rettshjelp langt utover det som ifølge loven kvalifiserer til gratis rettshjelp.
– Mener du det er galt at en klient som oppsøker kontoret får snakke med en advokat?
– Nei, det er ikke noe galt i det. Men vi er opptatt av å styrke den frie rettshjelpen i hele landet, og ikke bare i Oslo. Derfor må kommunen bidra med mer, svarer statssekretæren.
– ”Kebeda” hadde trolig ikke fått utbetalt sin rettmessige lønn, dersom ikke advokatene på Fri rettshjelp-kontoret hadde hjulpet ham. Hva er din kommentar til det?
– Det er en prinsipiell debatt. Det finnes sikkert hundre lignende tilfeller som ”Kebeda” rundt omkring i landet.
– Men har ikke Oslo som hovedstad større og flere problemer enn andre steder i Norge?
– Oslo har mer sammensatte problemer, men det bor innvandrere og narkomane i andre byer også, svarer Rygh Pedersen.
Hun sier departementet er i en dialog med Oslo kommune om å finne en løsning.
– Stol på advokatene
Byråd Sylvi Listhaug sier brevet fra departementet ikke er noe godt utgangspunkt for en dialog, og at departementet bør stole på advokatenes evne til å utvise skjønn.
– Ifølge lovverket kan advokatene utvise skjønn. Dersom departementet ikke har tillit til at advokatene ved rettshjelpkontoret klarer det, får de heller komme med andre retningslinjer, sier hun.
Spør statsråden
Andre nestleder i justiskomiteen på Stortinget, Olav Gunnat Ballo (SV), sier det er dramatisk dersom kontoret i Oslo blir nedlagt.
– Det må ikke skje. Men inntil videre avventer jeg resultatet av forhandlingene mellom departementet og kommunen, som jeg er overbevist om ender med at tilbudet opprettholdes, sier han.
I merknadene til inneværende års statsbudsjett påpekte en enstemmig justiskomité at det var viktig at Oslos kommunes tiltak for fri rettshjelp ble videreført.
Justiskomiteens André Oktay Dahl (H) har på denne bakgrunn skrevet brev til justisminister Knut Storberget (Ap), der han spør hva statsråden gjør for å følge opp komiteens ønsker.
