Prosjektet startet opp i 2001, og fem barnehager og fire grunnskoler deltok.
”Lær meg norsk før skolestart” er et språkstimuleringsprosjekt som gjelder for barn siste året i barnehage og første klasse på skolen. Men det er også et språkkartleggingsverktøy som gjelder siste året i barnehagen og opp til fjerde klassetrinn i skolen.
I leks form
– ”Lær meg norsk før skolestart” er systematisk språkopplæring for minoritetsspråklige og etnisk norske barn. Det dreier seg om å finne en systematisk måte å lære norsk på som foregår i leks form, sier prosjektleder Sigrunn Skretting.
– Språkopplæringen er basert på barns mestring og vi tar ikke utgangspunkt i det barna ikke får til. Selv om prosjektet nå er avsluttet vil metodikken fortsette, og alle femåringer i bydelen får tilbudet, forteller Skretting som er migrasjonspedagog i Barnehagenes pedagogiske fagsenter i Bydel Bjerke.
29 prosent av alle barnehagebarna i bydelen er minoritetsspråklige. Så å si alle femåringene i bydelen har barnehageplass per april 2006.
Språkbibliotek
Et viktig redskap i språkstimuleringen er å arbeide i språkgrupper.
– Språkgruppene er satt sammen på tvers av språk og kultur. Metoden skal være spennende for norske barn også, barna skal ha felles opplevelser og felles referanser. Vi ser at barna på tvers av språk søker hverandre i lek og i vennskapsrelasjoner. Barna er svært motiverte for å lære, og språket kommer.
Barnehagen bruker mye barnelitteratur i språkstimuleringen. Blant annet har bydelen bygd opp et språkbibliotek, og Skretting viser meg en bildebok og en rød språkkoffert med hovedfigurer fra boka.
– For at barna skal forstå innholdet i boka leker man først med figurene, setter ord på figurene og på hva som kan skje med figurene, og en enkel historie sammen med barna bygges opp. Boka blir presentert etter at barna har fått kjennskap til figurene fra boka og språkkofferten. Til slutt kan barna leke historien eller tegne fra historien.
Det er viktig å gå videre fra de konkrete figurene, forklarer Skretting. Hvis man bare leker og samtaler med barna om figurene, kan man lett gjøre barna kontekstavhengige i forhold til lesing. Å lese fremmer fiksjon og abstrakt tenkning. Bøkene må selvsagt være aldersadekvate. En femåring skal ha litteratur som er for en femåring, ikke litteratur som er for en treåring.
Eventyr på
arabisk og tamil
En gang i uken blir flere barn med samme morsmål fra ulike barnehager samlet til en felles fortellerstund på biblioteket på Pedagogisk fagsenter i bydelen. Tospråklige assistenter fra barnehagene har fortalt eller lest eventyr på barnas morsmål. Hittil har dette foregått på arabisk og tamil. Neste skritt er å utvide lesestunden til tyrkisk og somali.
– Assistentene er jo ansatt i barnehagene og forteller jo eventyr på morsmålet også der, sier Skretting og opplyser at Bydel Bjerke per i dag har fem tospråklige assistenter.
– Vi samarbeider tett med foreldrene og legger vekt på morsmålets betydning, og vi oppmuntrer minoritetsforeldrene til å snakke morsmål med sine barn og å fortelle eventyr og andre fortellinger fra egen kultur og hjemland.
Skolene bruker mye av det samme materialet og metodikken som er blitt brukt i barnehagene, blant annet bøker om Askeladden og Kari Trestakk.
– Barnehageplass for femåringer burde vært obligatorisk, sier Skretting.
Men hun er fornøyd med at så godt som alle femåringer i bydelen har barnehageplass.
Morsmål viktig
– Hvor viktig er morsmålet for de minoritetsspråklige barna?
– Morsmålet er veldig viktig. Det er det enighet om blant forskere og fagfolk. Blir barna gode i morsmålet sitt, blir de gode i norsk. Morsmålet er hjertespråket og følelsesspråket.
– Så da er det viktig at de minoritetsspråklige barna som har vært med i prosjektet får morsmålsundervisning på skolen?
– Ja, det er viktig. Men det lar seg ikke gjøre å få gitt morsmålsundervisning til alle elevene. Det finnes ikke nok morsmålslærere. Foreldre til minoritetsspråklige barn må ta et valg i forhold til om de skal snakke morsmål hjemme.
– Det er viktig å bruke biblioteket. Der er det mange bøker på minoritetenes morsmål som kan brukes for å stimulere barna.
Sigrunn Skretting understreker at det ikke er nok at minoritetsspråklige barn går i barnehage for å lære norsk. Det er nemlig lett å bli lurt av mange minoritetsspråklige barns atferd og derfor tro at de forstår norsk bedre enn de faktisk gjør.
– Det må også være en bevisst tilnærming til hvordan det skal tilrettelegges for språkstimulering og språkbruk.
