Dette sier ambassadøren ved den sudanske ambassaden i Oslo, Mohammed Ali Eltom.
Siden fredsavtalen i Sør– Sudan i 2005 har ambassaden hatt et økende antall henvendelser fra personer som ønsker informasjon og hjelp til retur til Sudan.
Ønsket om å bidra i gjenoppbygging av landet står sterkt. Men ifølge Eltom er en annen årsak at de fleste sudanere som har høy utdanning ikke får relevant jobb i Norge.
– På den annen side er det stort behov for arbeidskraft i hele Sudan; for alle yrker i sør, og for høyt utdannede i nord. Nå er den rette tiden for å tenke og planlegge. Sudan er et stort land med en økonomi under utvikling, og kvalifisert arbeidskraft i utlandet. Utfordringen er hvordan vi kan dra nytte av disse, sier Eltom.
Han sier at det er fordeler ved å ansette fra diasporaen. FN-organer i Sudan har derfor en tilsettingspreferanse for sudanere bosatt utenfor Sudan.
– Disse personene har den vestlige kompetansen og erfaringen som lokalbefolkningen ikke har, og kultur- og språkkunnskapen som personer fra andre land ikke har, sier han. Også sudanske helsemyndigheter ønsker å ansette sudanere i utlandet. For to måneder siden hadde de en delegasjon i England, der det er bosatt flere sudanske leger enn i Sudan, som skulle rekruttere sudanskbritiske leger. Legene fikk spesielle tilbud og informasjon og responsen var positiv selv om det er for tidlig å si utfallet.
Mangler praksis
Idris Saleh Adam har en master i petroleums- organisk kjemi fra Newcastle. Da han ikke fikk relevant jobb i Norge, jobbet han som laborant i to år og tok en ny mastergrad på Blindern i petroleumsgeofysikk for å holde seg faglig oppdatert. For tiden jobber han som tolk for UDI.
Adam har søkt på jobber innen oljebransjen i Sudan, men får tilbakemelding om at han mangler yrkespraksis.
Han mener diskriminering er årsaken til at han ikke får relevant jobb i Norge. Under studietiden så han etnisk norske medstudenter med lavere karakterer få sommerjobber og siden bli fast ansatt i stillinger som han mener han er bedre kvalifisert for. For tiden er det et stort underskudd av personer i den norske oljebransjen.
– Nylig hadde TV2-nyhetene et innslag om Halliburton, et oljeselskap i Stavanger, som prøver å lokke ansatte med 10 000 kroner dersom de kan rekruttere nye folk. De har også begynt å ansette folk fra helsesektoren, som blir trent opp i noen uker for å arbeide i oljelaboratorier. CV-en min ligger inne på Halliburtons sider. Jeg har også tidligere søkt på stillinger der, sier Adam.
– Hvis man hadde investert litt, gitt praksis i Norge kunne høyt utdannede bidra i Sudan, sier Eltom.
Økonomisk vanskelig
Eltom sier at de største utfordringene for å returnere til Sør-Sudan er økonomiske.
– Til de som ønsker å reise gjør vi oppmerksom på at det er en del utfordringer, man ofrer noe og må være forberedt på vanskeligheter i begynnelsen. Man må ha noe reservekapital, sier Eltom. Det er vanskelig å leve på en sudansk lønn, forteller han.
I Norge finnes det ingen faste ordninger som tilrettelegger å bruke kompetansen til høyt utdannede ved retur utover et generelt tilbakevendingsprogram fra UD (Utenriksdepartementet, red.anm) som dekker flybillett og 10 000 kroner i reetableringsutgifter.
Eltom mener det gunstigste hadde vært om det eksisterte organiserte programmer.
– Det beste hadde vært om de fikk et mikrofinansieringsprogram, for eksempel at norske myndigheter kunne gi midler til en treningsperiode på samme måten som et studielån, sier han.
Antonio Polosa, Chief of Mission i IOM (International Organization for Migration) Oslo, mener assistanse i minst seks måneder i reetableringsprosessen, slik IOM gjør i enkelte programmer, er gunstig.
Retur er psykologisk krevende
Fatima Hassan er oljeøkonom med diplom i internasjonal shipping. Hun kom til Norge for å studere ved det norske shippingakademiet gjennom et NORAD-stipend da hun arbeidet for det Sudanske nasjonale oljeselskapet. Hun trivdes i Norge og bestemte seg for å bli.
I Norge har hun arbeidet i en del ikke-relevante jobber før hun ble ansatt ved ambassaden som rådgiver i sudansk oljeøkonomi.
– Oljefeltet er et nytt felt siden 80-tallet i Sør- og Øst-Sudan. Mye kan utrettes. De trenger mye teknisk og annen ekspertise. Hvis jeg får en relevant jobb i Sudan, kan det gagne andre mennesker. Jeg kan dele kunnskapen i faget mitt og på andre områder, som for eksempel kvinners rettigheter, sier Hassan.
Hovedårsaken til at hun ønsker å returnere er private familieforhold i Sudan selv om hun ikke ser bort fra at hun ville blitt i Norge dersom hun hadde hatt flere relevante jobbtilbud.
Hun har blandede følelser om returplanene.
– Det er mange utfordringer hvis jeg returnerer. Jeg har vært lenge i Norge og trives her, sier hun
Ifølge Polosa er vanlige utfordringer ved retur under og etter konflikter dårlige arbeidsforhold, boligproblemer og generelle psykologiske tilpasningsproblemer, spesielt hvis personen har bodd 10-15 i utlandet.
Norske organisasjoner ikke interessert
Mange som kontakter ambassaden undersøker muligheten for å returnere gjennom ansettelse i norske organisasjoner eller institusjoner.
Hassan foretrekker å reise fram og tilbake mellom Norge og Sudan for en norsk eller internasjonal NGO, NORAD eller UNDP (ulike bistandsorganisasjoner, red.anm.). Også David Kitara, som kom til Norge som asylsøker i 1991, og har en omfattende multimediaekspertise som han ønsker å bruke til å utvikle sudansk media, foretrekker norsk ansettelse.
– Jeg har svært gode kontakter i informasjonsmyndighetene i Sudan, men det er enveis trafikk å sende e-post til Sudan, forteller den svært levende og engasjerte Kitara og skratter.
– Problemet er at norske organisasjoner ikke er interessert i tilfellet vårt. De ønsker bare å arbeide med egne prosjekter. Og når vi sender prosjektbeskrivelser druknes vi i byråkrati, sier Kitara.
Motvirke brain drain
– Det som trengs aller mest er oppmuntring av folk til å returnere. I utviklingsland er et av de største problemene at alle som får høy utdannelse i landet flytter til andre deler av verden og forlater landet som har investert i å utdanne dem, sier Kitara.
Det summes mye på flere hold om returprogrammer for høyt utdannede for tiden.
– Det er ikke noen konkrete prosjekter på gang, men jeg snakker alltid med UD om dette når vi møtes sier Eltom.
UD og AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, red.anm) har nylig anbefalt i en rapport at Norge i større grad bør bruke eksisterende gjenoppbyggingsprogrammer for høyt kvalifiserte personer med flyktningbakgrunn.
Og i følge Jasminka Lucic, ”movement coordinator” ved IOM Oslo, diskuterer for tiden IOM i Norge om de skal ha økt satsning på generelle reintegreringsprogrammer ved retur.
Til nå har IOM hatt de mest omfattende programmene for høyt utdannede i Return of Qualified Professionals programmet rettet mot enkelte land, der ansettelseskostnader og hele eller deler av lønna dekkes til de som returnerer. Det største prosjektet på nordisk basis fant sted under gjenoppbyggingen av Balkan.
Ifølge Polosa og Lucic har IOM Oslo foreløpig ingen konkrete planer om programmer rettet mot Sudan.
– På den annen side har jeg nylig fått noen signaler fra et par norske departementer (han ønsker ikke si hvilke) om interessere for å etablere slike programmer i Norge knyttet til den lokale diasporaen. Kommentarene var generelle, men jeg så på det som en positiv start til å utvikle konkrete prosjekter når den politiske tenkningen har gått sin gang. Etter min mening vil utfallet dersom vi blir bedt om å utforme et prosjekt i stor grad avhenge av hvorvidt og i hvilken grad ulike innvandrergrupper i Norge er interesserte og tilgjengelige for retur, sier Polosa.
– Det er snakk om hvordan vi kan gjøre retur nyttig. Slike programmer er én av flere muligheter for å bruke personer med høy utdannelse sin kompetanse, sier Eltom, som samtidig mener det langt enkleste hadde vært hvis høyt utdannede ble integrert i Norge.
Polosa vektlegger motvirkning av brain drain.
–I en stadig mer mobil verden er det utvilsomt at slike prosjekter – gitt at de er strukturerte og godt koordinerte – på sikt kan gjøre en merkbar forskjell for å gjøre kvalifiserte ressurser mer tilgjengelige i utviklingsland og lette overføringen av ferdigheter, sier han.
