- LO trenger flere innvandrere som tillitsvalgte - 25.01.2007
Jeg kan ikke være enig med den første påstanden. Innvandrere er nemlig overrepresentert i lavstatusyrker. Det er umulig å overse den flittige mannen og kvinnen som vasker, rydder, kjører buss, T-bane, går med aviser,… I bedre betalte stillinger som i tillegg har med makt, kontroll og prestisje å gjøre, er innvandrere heller ikke en uoppdaget ressurs. Tvert imot. Nordmenn vet godt om dem, men slipper dem ikke til. Kan det være flere og sammensatte grunner for en slik forskjellsbehandling? Er det frykt, misunnelse og mindreverdighetskompleks som stenger for samarbeid og naturlig kommunikasjon? Og hva kan slike holdninger og handlinger føre til? Er det naturlig å godta gjentatte forbigåelser fra etniske nordmenn som oftest får jobber på grunn av sin etnisitet og slett ikke på grunnlag av kvalifikasjoner?
Er det naturlig at innvandrere skal godta falske dommer, og aldri stille spørsmål ved norske dommeres saklighet og integritet? Hvor lenge skal innvandrere godta en ”forvridd virkelighetsforståelse” og leve i illusjon om at likhet for loven også gjelder for dem? Faktum er at nordmenn behandler innvandrere som ”annenrangsmennesker”. Hvor lenge skal innvandrere godta den type ”samfunnsmoral” som gir garanterte fordeler til innfødte?
Kan det være en sammenheng mellom den lave deltakelsen i samfunnet og innvandreres resignasjon og oppgitthet over den faktiske og helhetlige situasjonen?
Hvis påstanden er noenlunde riktig, hvem er det som har et problem og må rydde opp? Kan innvandreres ”passivitet” være et tegn på et ekskluderende samfunn?
Varsling og mobbing er ikke et ukjent fenomen blant innvandrere. Når et innvandrerverneombud varsler om kritikkverdige forhold på sin arbeidsplass blir han eller hun utsatt for straffereaksjoner og tortur som kan sammenlignes med krigsforbrytelser eller enda verre. Myten om den demokratiske rettsstaten Norge forsvinner som dugg for sola.
