Rice gir palestinerne mer ris!

Etter intense kamper mellom Hamas og Fatah på Gazastripen, der 90 palestinerne mistet livet i det som kunne ha vært spiren til en palestinsk borgerkrig, har fraksjonene kommet til enighet i Mekka tidligere denne måneden. Hamas og Fatah skal danne en nasjonal enhetsregjering i håp om å ende den internasjonale boikotten av palestinerne.

Så må det være klart at en slik regjering ikke er det samme som en samarbeidsregjering etter vår norske modell. Konstiusjonelt sett hadde ikke Hamas behøvd å dele regjeringsmakten med noen. Hamas vant med abolutt flertall og har krav på å danne regjeringen alene.

Siden Hamas vant valget i januar i fjor har palestinerne måttet betale en høy pris for dette valget. Hele den vestlige verden boikottet den nyvalgte Hamasregjeringen. Folk har levd på sultegrensen, livet har stanset opp, arbeidstakere har ikke fått utbetalt lønn og barn holdt hjemme fra skolen. Ikke bare gjaldt boikotten bistand til palestinerne, men selv palestinske skattepenger innsamlet av okkupasjonsmakten Israel er blitt holdt tilbake! I krig og kjærlighet er alt tillatt.

Her nede i Kairo var folk svært glad for at Hamas og Fatah endelig ble enige om å samarbeide.

Fru Rice derimot uttalte til den palestinske avisen Al Ayyam at “ dette er kompliserte tider og at det er blitt enda mer komplisert på grunn av den (palestinske) enhetsregjeringen….” Det er et problem at palestinerne samarbeider!! Det er et problem at Hamas sier seg villig til å dele regjeringsmakten i håp om bedre tider!! Men det er ikke et problem når Israel bygger mur tiltross for at det bryter med internasjonale lover, til tross for at Domstolen i Haag har sagt at muren er ulovlig. Det er ikke et problem når Israel med jevne mellomrom angriper sivile i palestinske områder. Rice husker vel ikke så mye av massakrene Israel har gjort seg skyldig i – den nyeste i rekken var massakren i Beit Hanoun, som jeg skrev en større sak om i Utrop forrige måned.

Er det rart at en ny statistisk undersøkelse foretatt av Zogbi International og Universitet i Maryland, viser at anti-amerikanismen fortsatt er i vekst over hele den arabiske verden. Den viser også at bortimot 45 % av de spurte mente at det å være muslim den viktigeste delen av deres identitet. Hva betyr det i praksis? Det betyr at tilliten til nasjonale regjeringer er sterkt svekket, at det som skjer mot Hamas i Palestina, og det som skjer i Irak skyver gjennomsnittsmuslimen til å flytte lojaliteten fra det nasjonale nivå til det globale nivå. En mulig konsekvens kan være at flere kanskje vil kunne rekrutteres av Al Qaida som en overnasjonal islamsk front mot det mange mener er en krig mot muslimer.

Men hva har dette å gjøre med islam? En undersøkelse foretatt i 27 land, som en ble publisert i skrivende stund av BBC, viser at majoritet av muslimer verden over ikke tror det finnes noen sivilsasjonskrig, men at konflikten mellom islam og vesten er politisk.

Når en ser USAs opptreden overfor den islamske verden er det kanskje ikke et overraskende resultat. Og konsekvensen blir den samme – større hat mot USA godt dekket i et islamsk svøpe. Noe som sikkert gleder Al Qaida!