- «Henlagt på bevises stilling» - 08.01.2024
- På tur med mat fra hele verden - 22.11.2023
- Gi deg selv et smil som varer livet ut - 11.09.2023
En alvorlig krise i kontroll-modellen har tært på dominansforholdene i mange deler av det meksikanske nasjonale territoriet. Mennesker som er vant med å adlyde har nektet å gjøre det. Mennesker som mener de er bestemt til å herske har vært ute av stand til å påtvinge sin makt. De der nede har blitt ulydige. Når de på toppen, i lovens navn, ønsker å påtvinge sin mening ovenfra, blir de ignorert av de der nede. Ingen steder er dette sammenbruddet i kontroll og oppbrusningen av opprør så innlysende som i delstaten Oaxaca.
Sitatet er hentet fra artikkelen Motstand og undertrykking i Oaxaca skrevet av Luis Hernández Navarro, debattredaktør i den meksikanske dagsavisen La Jornada.
Lærerstreik
Konflikten i Oaxaca begynte med en lærerstreik 22. mai. Seksjon 22 av lærerforbundet – National Union of Education Workers (SNTE) krevde høyere lønn og tiltak for elever i de fattigste områdene i delstaten, blant annet skolemateriell og helsetjenester.
Alejandro Pérez og Linda Pérez Bukåsen var i delstaten Oaxaca fra januar til juli iår. Fra lærerstreikens begynnelse og seks uker framover opplevde de konflikten på nært hold.
Sitt ned-aksjon
– Mellom 40 000 og 70 000 lærere gjennomførte en sitt ned-aksjon i Oaxaca by. Allerede fra streikens første dag slo de opp teltene sine i byens gater, sier Pérez Bukåsen som er Amnesty-koordinator for Mexico og Colombia.
– Da streiken hadde pågått i 16 dager, ble det gjennomført en symbolsk rettsak mot guvernøren etterfulgt av en demonstrasjon med 200 000 lærere, studenter, aktivister og sympatisører. På streikens 21. dag ble konflikten intensivert ved at lærerne gikk offentlig inn for en boikott av det nasjonale presidentvalget som var bare tre uker unna. I tillegg ble en rekke offentlige bygninger og områder blokkert.
– Det var veldig mange mennesker i byen, og det var vanskelig å bevege seg fra sted til sted. Vi kunne sitte på takterrassen på hotellet og se at flere og flere demonstranter sluttet seg til det sosiale opprøret. På det meste var det opp mot 500 000.
Intensivert
– Konflikten ble intensivert da lokale sikkerhetsstyrker 13. juni gikk til aksjon for å fjerne de streikende lærerne.
– Både nasjonale og lokale TV-stasjoner dekket begivenheten, men det hersket fortsatt usikkerhet om hvor vidt noen mistet livet under aksjonen. Lederen for Lærerforbundet uttalte på en pressekonferanse at to lærere og to barn ble drept. Guvernøren på sin side, benektet dette. Begge sider meldte om nærmere hundre skadde totalt. Det har også blitt sådd tvil om politimennene var bevæpnet med skarpe skudd. Guvernøren sa at politimennene ikke bar våpen, men aviser som Noticias viste bilder av politimenn med automatgevær i aksjon, sier Pérez Bukåsen.
APPO
Etter sikkerhetsstyrkenes aksjon sluttet urbefolknings, kvinne- og bondeorganisasjoner seg til lærerne. Noen dager senere er Asamblea Popular de los Pueblos de Oaxaca (APPO) dannet. Rundt 350 folkelige organisasjoner går sammen i denne folkeforsamlingen og står samlet om et krav: Guvernør Ulises Ruíz må gå av.
Saken tas opp i det mexikanske parlamentet, men det blir aldri flertall for at guvernør Ruiz må fjernes.
Anslagsvis 1,3 millioner elever ble rammet av streiken, i følge BBC. De fleste lærerne gikk tilbake på jobb 28. oktober etter at cirka 60 prosent stemte for å avslutte streiken på et medlemsmøte dagen før.
Opptrapping
29. oktober gikk mer enn 4000 politifolk fra det Føderale Preventive Politiet (PFP) inn i Oaxaca by. De tok kontroll over torget og flere gater som streikende lærere og deres støttespillere hadde kontrollert. Utstyrt med vannkanoner, tåregass, helikoptere og armerte kjøretøyer brøt de gjennom barrikadene.
Selv om det føderalet politiet nå tok over kontrollen av deler av Oaxaca, har ikke innbyggerne i delstaten gitt opp kampen. Det har vært flere fredelige massedemonstrasjoner, blant annet den 5. november da bevegelsen mobiliserte titusener i en marsj gjennom Oaxaca.
Amnesty fordømmer
Noen av de mest voldelige hendelsene skjedde 27 og 28. oktober. Fire personer skal ha blitt drept og flere andre såret i forskjellige deler av byen. En av de drepte var den amerikanske journalisten Brad Will. Amnesty International skriver i en presseuttalelse 30. oktober at de fordømmer disse hendelsene og ber myndighetene sette i verk en upartisk undersøkelse for å bringe de ansvarlige for retten. I en pressemelding fra 7. november skriver Amnesty at de er forferdet over at 17 mennesker er rapportert døde siden starten på konflikten for fem måneder siden, og at flere av dem tilsynelatende er ofre for individer eller væpnede grupper med forbindelser til det regjerende partiet i delstaten.
Merkelig intens ro
Norske Lisa Roth kom til Oaxaca i begynnelsen av november og har fulgt begivenhetene på nært hold.
– Det har vært forholdsvis rolig, men en merkelig intens ro. Flere tusen soldater har invadert byen, skriver Roth i en e-post.
– De har leiren sin på hovedtorget og kontrollerer alle veier ut av Oaxaca. Guvernør Ruíz klynger seg til makten og forsøker å komme til enighet med APPO hvor alle medvirker: Husmødre, bønder, lærere, frivillige organisasjoner. APPO har hatt kongress som gikk over tre dager i helga 17-19. november. Der var det sterk enighet om å fortsette å mobilisere mot guvernøren med marsjer, protester, informasjon og møter.
– De vil avsette guvernøren og bygge opp en ny grunnlov i delstaten Oaxaca som sammen med Chiapas og Guerrero er de fattigste delstatene i Mexico.
– Kampen er hard i dette meksikanske korrupte systemet. Mexico er i forandring, en voldelig forandring med stor misnøye og en vanskelig kamp mot korrupsjon, usikkerhet og vold. 20. november er offisiell fridag. Da feirer de revolusjonen fra 1910-20. Men i år har det vært blokkeringer av hovedveier, marsjer og protester over hele landet.
– I Mexico by har det vært uoffisiell innsettelse av Andrés Manuel López Obrador som president som en protest mot han som vant valget, Felipe Calderón.
