Ikke typisk pakistansk med etablering før de 30

Jeg har nettopp lest Noshin Saghir sin artikkel Typisk Pakistansk i tredje utgave av Utrop.

Jeg er ikke enig i enkelte punkter. Hun betegner det å gifte seg og få barn før man er tretti som typisk pakistansk, og hevder at enkelte pakistanske jenter har som mål å ha mann og barn innen de er tretti.
Jeg vil heller si at det er naturlig, og også veldig vanlig blant mennesker uansett nasjonalitet eller etnisk opprinnelse.

Mange av mine etniske norske venner og bekjente har valgt å stifte familie under studietiden og fått både ett og to barn før fylte tretti.
Mange velger å få barn før man er tretti fordi vi kvinner har en biologisk klokke som tikker litt fortere etter at man har passert tretti. Jeg vil heller si at det er grunnen, og ikke kalle det for typisk pakistansk, for det er typisk for oss alle.

Blant mine norske venner er vel jeg en av de få som ikke har rukket å etablere seg med mann og barn.
En del av mine pakistanske venninner som gikk på videregående skole med meg er også i samme båt. Vi har alle valgt å fokusere på utdanning, karriere og leve livet før vi velger å slå oss til ro.

Saghir skriver også at det er vanlig at man bor hjemme, hun nevner derimot ikke at det blir vanligere og vanligere at også jenter og gutter med pakistansk bakgrunn forlater barndomshjemmet for å kunne studere i andre land og byer. Det har flere ganger kommet frem i media at spesielt jenter satser på høyere utdanning og gjør det bra på skolen.

At vanlige norske kaster ut barna sine når de blir myndige er jeg heller ikke enige i. Jeg kjenner til mange tilfeller hvor foreldre stiller opp økonomisk for sine barn under studiene eller når barna skal kjøpe sin første krypinn. De foreldre som er så heldige at å disponere hybel, lar barna disponere hybelen kostnadsfritt.

Nei, Noshin Saghir jeg vil ikke kalle artikkelen din for typisk pakistansk, for jeg er også pakistansk og jeg kjenner meg ikke igjen i det du skriver