Minoriteter og politisk nytenkning

Samtlige partier fra RV til Frp har innvandrere på sine Oslolister til høstens valg. Dette er demokrati på rett vei. Systemet viser tegn til å være inkluderende.

Imidlertid vil det ta lang tid før likestilling og representasjon er et faktum på landsbasis.
Men historien har vist at det nytter med nytenkning. Ifølge Statistisk sentralbyrå hadde 14 av 19 kommuner ikke en eneste kandidat med innvandrerbakgrunn på sine lister for valgåret 1999. Oslo skilte seg ut samme år med et resultat på ni folkevalgte i bystyret da stemmene var talt opp. Syv av de ni hadde pakistansk bakgrunn.
Osloborgere med pakistansk bakgrunn har hatt suksess med å mobilisere velgere til å stemme inn kandidater, bla. gjennom flittig bruk av kumuleringer.

Dette må følges opp som en motivasjon for andre typer kandidater som stiller til valg. Mobilisering av velgere er et stikkord her. Selv om resultatene skulle vise seg å være i eget partis disfavør, er dette et svært viktig ledd i det demokratiske systemet. Vi trenger en mangfoldig representasjon i en by som Oslo, særlig når velgermassen med innvandrerbakgrunn på landsbasis har steget til 6,5 % for årets lokalvalg.

Det vi først og fremst kan ønske velkommen gjennom et slikt mangfold er debatter som omhandler integrering og innvandring.
Det vil være gledelig å kunne oppleve dette på en ny måte. Vi kan deretter begynne å stille krav til folkevalgte med innvandrerbakgrunn, uten å måtte fortsette de evinnelige beskyldningene, om snillisme, kulturrelativisme eller rasisme. Det interessante blir å se om kandidatene evner å endre retorikken som hittil har rådet debattklimaet om spørsmål som berører minoritetene.
Samtlige kandidater Utrops utsending i dette nummeret har snakket med, har gitt uttrykk for at integrering og innvandring er viktige tema. Om svaret er gitt for å tilfredsstille velgere, eller om dette virkelig opptar dem, gjenstår å se. Det som umiddelbart savnes er en mer inkluderende tone fra disse kandidatene, rettet mot alle dem som på en eller annen måte plasseres inn under kategorien minoriteter.

Ideelt sett, burde det ikke vært viktig hvilken etnisk bakgrunn de forskjellige kandidatene har, så lenge vi har mangfoldig representasjon. Det være seg hudfarge, legning, religion, etnisitet, kroniske diagnoser eller funksjonshemming. Ideelt sett, burde Ali fått lov til å ha miljø som hjertesak. Og Fatima, lesbe og rullestolbruker, kunne brent for eldreomsorgen.

Tiden vi går i møte vil forhåpentligvis kunne vise oss et aktivt bystyre i Oslo, som mer enn noen gang evner å føre en verdig og inkluderende politikk. Enn så lenge må vi vente og se hva våre stemmer utgjør når de er talt opp den spennende valgnatten.

Godt valg!