- Eksepsjonell pianist med usedvanlig bakgrunn - 17.04.2008
- Manuela – en ærlig jurist - 21.02.2008
- Statistisk sett norsk - 01.02.2008
– Å maman, se på den jakka. Den er satt ned hele 70%. Kan jeg være så snill å få den?
– Nei, frøken. Vi er her for å bytte buksa du fikk av tante ikke for å handle enda mer.
– Men det er salg. Salg!
– Det hjelper ikke. Vi har svidd nok penger til jul. Nå må vi bare bremse litt. Dette er galskap. En galskap vi alle bidrar til.
– Hadde det vært opp til deg hadde du ikke engang kjøpt en eneste fin julegave. Du truer jo hvert år med å si at du vil sende pengene til folk som trenger dem. At det er den beste julegaven.
– Ja! Jeg håper at jeg en gang kan ha mot nok til å gjøre.
– Da blir jeg veldig lei meg. Tenk at alle andre kommer på skolen og viser eller forteller hva de har fått til jul, så skal jeg fortelle at min mor har sendt alle pengene til noen fremmede hun ikke engang har hilst på?
– Husker du jeg viste deg hva avisene skrev om julehandelen? Det var enorme summer vi igjen klarte å svi av. Vi kunne ha sponset kanskje en hel nasjons nasjonalbudsjett. Synes ikke du at det er urettferdig?
– Jo, nordmenn kan gjøre det maman.
– Unnskyld?
– Jeg husker også at du snakket med pappa om dette. Husker du det? Du sa noe om hvor skuffet du var over Statistisk sentralbyrå.
– Å, det ja. Det har ingenting med denne saken å gjøre.
– Det har det vel. Du sa: når ”normale” nyheter og tall serveres i mediene faller ”vi” utenfor. Da er det ingen som sier at tallene også inkluderer første og andre eller tredje generasjons nordmenn.
– Det er noe annet, frøken. Før trodde jeg at ”du-journalistikken” av nødvendighet tvang skribentene til teite overskrifter som ”1 mill. nordmenn reiser til Syden i år”. Dette trodde jeg lenge. Så slo jeg opp i nettsidene til Statistisk sentralbyrå nå før jul og fant overskriften som skuffet meg: ”Ola og Kari julehandler for 9477 kroner hver”. Da ble det som sportskommentatorene sier, ingen balanse i regnskapet. Altså, et byrå som har satt premissene for hvordan ”vi” skal presenteres i medie- og forskningsnorge, kan ikke drive med den type ”du-journalistikk”.
– Maman, chill´n. Nå skjønner jeg ingenting.
– Poenget er, frøken: At innvandrere i Norge aldri kan naturliggjøres i samfunnet hvis de ikke blir betraktet eller omtalt som den øvrige befolkningen. Det er en merkelig sperre mange ikke blir kvitt. De omtaler innvandrere som ikke-norske stort sett i negativt ladde nyheter. I tillegg kommer alle nyheter om hvor mye lån vi har, hvor mye vi reiser, eller handler til jul med overskrifter som kun omhandler ”nordmenn”, der vi tilsynelatende ikke er med.
– Kan vi kjøpe den jakka til meg?
– Nei.
– Men du sa jo selv at vi ikke blir regnet med i statistikken. Da kan det ikke være så farlig, da.
