Å føle seg jødisk i Norge og i USA

Vi er inne i en viktig årstid i mange religioner. I Islam har Ramadan begynt. I min egen religion, jødedommen, finner to av de viktigste helligdagene sted om høsten.

Det nye året, Rosh Hashanah, kommer først. Og ti dager senere er forsoningsdagen, Yom Kippur.

Dette er den første gangen jeg har tilbrakt disse høytidene utenfor hjemlandet mitt, USA. Jeg vokste opp på et sted med en ganske stor jødisk befolkning. Det er mange synagoger som jødiske folk kan besøke, og flere jødiske skoler.

Når jeg ikke var på en slik jødisk skole, besøkte jeg en synagoge hvor jeg dro når det var Sabbath og kveldsskole. Jeg har tilbrakt så mye tid i ett jødisk miljø at jeg var veldig interessert i å se hvordan jødiske folk og synagogen var i Oslo.

Jeg har ikke fått tilbringe mye tid i det jødiske miljøet i Oslo, men jeg har lagt merke til en del forskjeller fra USA. Ut fra hva jeg har lest, er europeiske jøder mer fryktsomme mot å oppleve diskriminering enn hva jøder i USA er. Kanskje dette er en grunn til at det er større bevoktning ved synagogen i Oslo enn det pleier å være hjemme i USA.

Når jeg går til en synagoge i USA trenger jeg ikke å gå gjennom en sikkerhetssjekk hvor jeg blir stilt spørsmål om hvem jeg er og hva jeg gjør i Oslo.

Siden måtte jeg gjennom en dør, lukke den første bak meg, og vente til en annen vakt åpner den neste døren inn til synagogen. Det er mer utspørring i Oslo enn det er i jødiske miljøer hjemme.
En annen forskjell er at det jødiske miljøet i Oslo er veldig lite. Det er kun en synagoge i Oslo, så folk har ikke mye å velge mellom.

Imidlertid er dette en bra forskjell, ettersom det betyr at jødiske folk i Oslo kan møtes ett sted, og kultivere vennskap der.

Likevel er noen ting med synagoger og gudstjenester det samme verden over. Liksom muslimske gudstjenester blir gjennomført på arabisk, blir langt de fleste jødiske seremonier gjennomført på hebraisk.

Selv om jeg er på den andre siden av kloden, blir det derfor enkelt for meg å delta i gudstjenester i Oslo. Det er på grunn av dette at jeg kan relatere meg til min jødiske identitet, samme hvor jeg er i verden.