- «Henlagt på bevises stilling» - 08.01.2024
- På tur med mat fra hele verden - 22.11.2023
- Gi deg selv et smil som varer livet ut - 11.09.2023
Å faste vil si å avstå fra mat, drikke og seksuelt samliv fra daggry til solnedgang. Det gjelder også å avstå fra inntak av for eksempel medisiner eller tobakksrøyk, injeksjoner og blodoverføring.
Det er anbefalt å spise og drikke før fasten starter ved daggry, og å bryte fasten ved solnedgang med dadler og vann før man spiser et middagsmåltid.
Unntatt fra påbudet om faste er barn og mentalt syke. Eldre og syke som ikke tåler påkjenningen er fritatt, i likhet med reisende. Kronisk syke kan innta nødvendig medisin uten å bryte fasten.
Menstruerende kvinner og kvinner med post-natale blødninger tillates ikke å faste, mens gravide og ammende kvinner fritas hvis fasten er utilrådelig for dem selv eller barnet.
Avhengig av grunnen til at man ikke faster, må enten fasten tas igjen på et senere tidspunkt, eller gjøres opp for ved å betale et måltid mat for en trengende. Voksne, friske mennesker kan og bør arbeide som vanlig under fasten, men naturlig nok vil noen velge å ta ut ferien sin i denne tiden.
Barn i puberteten er ikke pålagt å faste, men de minste vil gjerne faste noen timer i helgene eller på enkelte dager som en tilvenning.
Fasten har positive konsekvenser både åndelig, helsemessig og i form av sosial bevissthet. Ved å faste går man raskt ned i vekt, og det blir enklere å gå i lengre perioder uten mat.
De fleste er overrasket over hvor liten matlyst de har under fasten. Det fører i tillegg til at de giftige stoffene i kroppen forsvinner. Fordøyelsessystemet får under fasten den hvilen den så sårt trenger. Når en faster blir allergiske reaksjoner, astma og høy feber forminsket.
Under fasten tørker unaturlige væsker fra ankler og legger, og hevelser i kroppen går ned. Ved å faste går også høyt blodtrykk ned uten bruk av medisiner.
I de fleste tilfellene av høyt blodtrykk går dette ned til et trygt nivå innen to uker. Og blodtrykket vil fortsette å være lavt etter fasten, hvis personen spiser riktig og lever sunt.
Å faste gjør det enklere å overkomme dårlige vaner og avhengigheter. Mange folk har vent seg av med røyking, alkohol, til og med narkotika. Fasten dysser ned suget etter nikotin, alkohol, koffein og andre stoffer.
Under fasten blir huden renere og hvitøyet blir klarere. Og de fastende sine smaksløker blir bedre og maten smaker aldri så godt som under
fasten. Dette er den perfekte måten å starte en sunn livsstil på. Den gir motivasjon og entusiasme til å starte på ny, og forplikte seg til en ny og bedre livsstil. Når en faster, krymper magen til sin normale størrelse, og folk blir tilfredsstilt med mindre mat.
Det er ikke bare fordeler ved å faste. Tvert imot kan det forekomme konsentrasjonsproblemer, hodepine, sløvhet og irritasjon. Dette er ofte et resultat av å være sulten i flere timer. Dette kommer av at blodsukkeret synker.
Dessuten advarer leger mot usunn mat og overspising under ramadan. Om dagen er de fastende for sultne og slappe til å mosjonere. Om kvelden er appetitten så sterk at de ikke klarer å spise med måte.
Det er bekymringsfullt at mange fastende i tillegg drop per mosjon.
Man bør unngå snacks og friterte retter. Dette gjelder særlig samosaer og pakora. Fastende må ikke spise for mye like etter at solen går ned.
Når man har fastet i mange timer, og hele mage- og tarmsystemet har vært uten fast eller flytende føde, så er det dumt å hive i seg kraftig og fet kryddermat med én gang. Det er lurt å begynne litt rolig.
Det finnes både gode og dårlige konsekvenser ved å faste, alt etter hvordan man selv velger å tilrettelegge det.
Men alt i alt er en ting sikkert, nemlig at fasten gir et avbrekk fra det hverdagslige som gjør oss nødt til å fokusere på hva vi spiser og gir oss en sjanse til å endre på våre dårlige vaner.
