Maman og Atoosa

0Shares

– Maman, har det skjedd noe med Adrian?

– Nei lillevenn, det har heldigvis gått bra, selv om det kunne gått galt.

– Hva var det som skjedde?

– Adrian sitt fotballag var i Gjøvik for å spille finalen i Adidas-Cup. Laget hans bodde på Raufoss hotell.
Så drar hele laget til butikken for å kjøpe godteri. Der blir de angrepet av tre ungdommer.
Heldigvis ser Adrian og de en politibil som hjelper dem ut av situasjonen.

– Var de guttene store?

– En var 18, han andre 19 og den tredje var ett år eldre enn Adrian og de.

– Var han siste 15 år?

– Ja.

– Var han også full?

– Jeg sa ikke at de var fulle jenta mi.

– Maman, jeg hørte deg snakke med tante Shahla om det. Du husker at jeg legger igjen ørene mine hos dere voksne når jeg ikke er i samme rom som dere.

– Ja, de var fulle alle sammen.

– Er asylmottak et skjellsord?

– Det er det ikke.

– Hvorfor hadde de guttene kalt Adrian sitt lag for et jævla asylmottak? Jeg hørte også at de hadde kalt Jonatan for nigger før de kastet øl flasker og begynte å slå dem.

– Det er fordi de ungdommene har fordommer. De har sikkert vokst opp i fordomsfulle hjem.

– Hva er fordommer?

– Fordommer er et sett av forestillinger om andre mennesker som ikke nødvendigvis har rot i virkeligheten.

– Tante sa de er noen jævla rasister hele gjengen. Kommer tante til å la Adrian spille fotball igjen.

– Klart han skal spille fotball igjen. Han lever for det. Dessutten er han en veldig flink fotballspiller.

– Men tante sa at hun skal sette i gang en kampanje der de bor for å boikotte fotballen. At de fleste var i mot deres hjemplass. Hun sa at selv dommere er i mot lag fra deres klubb. Hun sa at fotballen er i ferd med å lage tapere fremfor vinnere av ungdommen der ute.

– Du får ikke lov til å fortelle dette til Adrian. Det var ikke meningen du skulle høre oss prate om dette. Din tante var sint og såret. Det var derfor hun sa disse tingene til meg.

– Synes ikke du at tante har rett? Synes du de bare skal finne seg i å bli behandlet utrettferdig?

– Nei, det synes jeg ikke. Jeg synes de skal klage.

– Når du sa det til tante ble hun sint og sa at hun ikke gidder å klage lenger for det har de gjort så mange ganger uten å bli hørt. Tante sa hun er redd for at guttene skal vokse opp og bli aggressive unge menn.

– Jeg er ikke enig med tante. Jeg mener at de skal klage og klage til de en gang blir hørt.

– Maman, du har lært meg at, den vet best hvor skoen trykker den som har den på, og tante sa til deg at du verken bor der tante bor eller har barn som spiller fotball. Veit du egentlig da hva du snakker om?