Fattigdommens ansikter

Fotografiene til Karen Margrethe Ali formidler glimt inn i livene til de millioner av mennesker som lever på et eksistensminimum i dagens Bangladesh. Den norske sosionomen og fotografens arbeide gjennomstrømmes av en humanitær glød, hvor et muslimsk trosgrunnlag utgjør et omdreiningspunkt for engasjement.

Karen Margrethe Ali har bodd 15 år i Bangladesh og kjenner samfunnet innenfra, blant annet gjennom sosiale prosjekt rettet mot kvinner og barn.

Foto-Odyssé
Hennes interesse for fotografi fikk et løft da hun i 2005 ble lærling hos den anerkjente bangladeshiske fotografen Mahmud. Han er en sosialt orientert fotograf, som har arbeidet med å dokumentere levekår for internasjonale hjelpeorganisasjoner som UNICEF. Samarbeidet med Mahmud ble for Karen Margrethe Ali starten på en foto-odysse, hvor et av målene var å nærme seg fattigdommens ulike ansikter via kameralinsen.
–Jeg vandret i stekende varme gjennom slumområdene med et kamera om halsen, ofte var jeg ikke selv sikker på hva jeg gjorde der. Men gradvis åpnet en ny og ukjent verden seg for meg. En viktig grunn til at jeg kom i kontakt med folk var at jeg snakker deres eget språk. Det gjorde det mulig å bygge ned barrierer, forteller Ali

Endte med utstilling
Våren 2007 munnet dette arbeidet ut i en fotoutstilling på Kulturhuset Isak i Trondheim. Her stilte Ali ut 55 av sine bilder. I løpet av august skal utstillingen videre til Oslo. I første omgang til den pakistanske restauranten “Mehfel mat og kultur. ”I samarbeid med moskeen IWC i Oslo arbeides det nå også med å velge ut passende religiøse sitater, som kan være med på å illustrere de enkelte bildene. Ved å forankre utstillingen i en religiøs kontekst, håper Ali å få fram nye sider ved islamsk kultur.

Sårbarhet og livsglede
Karen Margrethe Ali sine foto kan deles inn i ulike motivkretser. Her finner vi familier som leter etter noe av verdi på søppelhaugene. Barn som settes i arbeid fra småskolealderen.
Hjemløse som bor langs jernbaneskinnene. Fattige bønder som lever av en jordlapp og noen husdyr. Mennesker som er rammet av sykdom og handikap, men som står uten behandling eller et hjelpetilbud. Sigøynere som skaffer seg et utkomme gjennom tilfeldig arbeide.
I sentrum av bildene står ofte ansiktet som uttrykksfylle tegn på en livshistorie. Et paradoks i noen av fotografiene en den livsglede som utstråles.
– Jeg fikk en fantastisk mottakelse av de menneskene jeg fotograferte. Selv om jeg var rik i forhold til dem, spurte de meg aldri om penger for å bli fotografert.
Midt opp i sin vanskelige livssituasjon er mange i stand til å vise en fantastisk vennlighet, varme og gjestfrihet. Samtidig opplevde jeg også en elendighet som jeg på forhånd knapt kunne forestille meg og som det er vanskelig å sette ord på.
Disse menneskenes prøvelser består i å leve nærmest uten noen form for sikkerhetsnett, i de fleste tilfeller et helt liv, sier Ali.

Lykke og rikdom
Erfaringene av fattigdom i Bangladesh har fått Karen Margrethe Ali til å tenke på nytt over den vestlige livsstil som danner hennes egen bakgrunn.
– Her i Norge fokuserer vi mer og mer på materielle goder. Å ha mye penger er nesten blitt ensbetydende med det gode liv. Spørsmålet er likevel om alle tingene våre kan gi oss et rikt liv. Kanskje vi på noen områder er mer fattige enn tiggere som lever på gaten i Bangladesh. For dem kan en ekstra bolle med ris gi intense lykkefølelser, mens vi i vesten tilsynelatende aldri kan bli fornøyde. Vi vil alltid ha mer, sier Ali.
En slik filosofisk betraktning innebærer imidlertid ikke at hun slår seg til ro med tingenes tilstand. Ali mener det er viktig å bekjempe fattigdom og bidra til sosial utvikling og til større rettferdighet.
– Alle inntektene fra salg av fotografiene mine går uavkortet til et sosialt arbeide som jeg har drevet i Bangladesh de siste årene. Det er rettet mot mødre med psykisk utviklingshemmede barn. Gjennom økonomisk støtte og helseopplysning håper jeg å gi et bidrag til å øke livskvaliteten for både kvinnene og barna, forteller Ali.

Islam som inspirasjon
Karen Margrethe Ali er praktiserende muslim. Et viktig aspekt ved hennes religion er den sosiale samvittigheten hun mener kjennetegner islam, men som kan bli usynliggjort i en vestlig sammenheng preget av kulturkonflikter og stereotypier.
– Islam er tuftet på en ide om sosial rettferdighet. Denne rettferdighetssansen er kanskje en av årsakene til at jeg ble tiltrukket av denne religionen. Blant annet er en hver muslim forpliktet til å bruke en del av sine inntekter på å støtte dem som er dårligere stilt enn en selv, sier Ali. Samtidig ser hun at religion i noen tilfeller kan bli en sovepute.
– De fattige i Bangladesh kan sees som den sosiale gruppen som tror sterkest på Gud. De opplever at hele livet deres er i Allah sine hender. Der menneskene svikter, hjelper Allah. De dårlige sidene ved denne filosofien er er at både samfunnet og enkeltmennesker kan fraskrive seg ansvar for egne liv og handlinger. Samtidig representerer religion en styrke som gjør det mulig å overleve fra dag til dag. Jeg tror også den kan være en kraft som kan være med å forbedre sosiale forhold i land som Bangladesh, sier Ali.
Hennes mål for den nærmeste framtid er å fortsette sitt arbeid med å dokumentere livet blant fattige i Bangladesh. Allerede til høsten drar hun tilbake for å fotografere. Parallelt vil hun etter beste evne forsøke å hjelpe den menneskegruppen, hun over tid har knyttet sterke følelsesmessige bånd til.