Flerstemt innvandrerteater åpnet i Trondheim

Lørdag 1. Desember åpnet “Teater Polyfon“ dørene. Det treårige prosjektet har som mål å skape et permanent innvandrerteater i Trondheim. - Vi vil gi rom for nye fortellinger, sier prosjektleder Berit Rusten fra “Panter Tanter”

“Teater Polyfon” springer ut fra et initiativ fra “Panter Tanter Produksjoner“. Dette er en gruppe på tre erfarne skuespillere (Berit Rusten, Kari Hustad og Sissel Horghagen), som de siste tiårene har markert seg med sosialt og politisk engasjert teaterarbeid. Et viktig steg på veien mot etableringen av “Teater Polyfon” har vært gruppens solidaritetsarbeid i forbindelse med masseutvisningen av afghanske asylsøkere sommeren 2006.

“Panter Tanter” deltok blant annet i protestmarsjen fra Trondheim til Oslo, og var med på aksjoner utenfor Stortinget. Et annet utgangspunkt har vært arbeidet med “Innvandrernes Kardemommeby“, som hadde premiere våren 2007. Her fikk Torbjørn Egners klassiske barneteaterstykke “Røverne i Kardemommeby” ny form ved at det ble framført av et ensemble bestående av asylsøkere. Et av motivene bak oppsetningen var å rokke ved det “Panter Tanter” oppfatter som et idyllisert norsk selvbilde.

– Arbeidet og kontakten med asylsøkere og innvandrere har gitt oss ny forståelse av aspekter ved norsk virkelighet som vi sjelden får vite noe om i det offentlige rom. Vi har blant annet fått konkrete inntrykk av hvordan norsk asylpolitikk fungerer. Gjennom “Teater Polyfon” vil vi være med på å gi stemmer til grupper som i liten grad blir hørt i dagens Norge, forteller Berit Rusten.

Bredt teatertilbud
“Teater Polyfon” satser på en bred tilnærming til teater hvor det er rom både for amatører og profesjonelle. Denne filosofien kom også til uttrykk i lørdagens åpningsforestilling. De korte og episodiske innslagene omfattet blant annet scener hentet fra Aristofanes anti-krigs drama “Lysistrata“, og dramatiseringer med utgangspunkt i asylsøkeres livshistorier. Ikke minst bidro teaterets barnegruppe til å sette farge på arrangementet med sang , dans og små opptrinn.

– Foreløpig har vi etablert to voksengrupper og en barnegruppe. Et særtrekk er at asylsøkere og nyankomne innvandrere er i flertall i ensemblet. Slik kan prosjektet også danne en viktig inngangsport til det norske samfunnet.
Vi skal arrangere en workshop for innvandrerungdom i februar 2008 i samarbeid med rap-musikerne i ”Gode ord dør sist (G.O.D.S.). Kurset er et ledd i etableringen av en egen ungdomsgruppe tilknyttet teateret.

Vi kommer også til å bruke mye krefter på å arbeide fram teaterets kunstneriske profil. Vi håper å være klar med en større forestilling allerede i løpet av første halvdel av 2008, sier Berit Rusten.

Innvandrerstyrt teater
Berit Rusten forteller at “Panter Tanter” legger vekt på at innvandrermiljøet gradvis skal overta ansvaret for den totale driften av “Teater Polyfon“. Først må imidlertid grunnmuren være på plass.

– Foreløpig har vi ansatt en vaktmester i en halv stilling. Han kommer fra Afghanistan og skal ta seg av vedlikehold og utleie av lokalene våre i en brygge i Kjøpmannsgaten. Over jul skal det knyttes en eller flere praktikanter til teateret. Fra høsten 2008 er målet å disponere flere heltidsansatte skuespillere, sier Berit Rusten.

Flerkulturelt Knutepunkt
“Panter Tanter” er også opptatt av å bygge opp et bredt sosialt miljø i tilknytning til teateret.

– For at vi skal lykkes i å skape et levedyktig teater er det viktig å skape et variert nettverk rundt teateret, hvor vi også kan dra veksler på organisasjoner og ulike ressurspersoner. “Teater Polyfon” må bli en møteplass mellom det norske samfunnet og innvandrere. Like viktig er det at teateret kan fungere som et knutepunkt mellom ulike innvandrerkulturer. Mitt inntrykk er at det i dag ofte er for lite kontakt over etniske og kulturelle skillelinjer. Sist, men ikke minst må innvandrermiljøene selv utvikle et eierforhold til teateret, sier Berit Rusten.

Hun er fornøyd med at teateret i dag har medlemmer fra 15 ulike nasjonaliteter og tror at denne profilen kan opprettholdes i den videre rekrutteringen til prosjektet. Hun mener også at dette internasjonale miljøet kan bidra positivt til utviklingen av teaterets egenidentitet.

Mangfoldsåret 2008
“Teater Polyfon” er et prosjekt som inngår i Trondheim kommune sin satsing på “Mangfoldsåret 2008”.

Kommunens visjon er at t teateret skal bidra til å fremme kulturell integrering og tilhørighet blant byens vel 10.000 innvandrere.

– Selv om Trondheim allerede i dag kan beskrives som en internasjonal by, har vi et stykke igjen før vi kan kalle oss et internasjonalt samfunn.

Det vil si et samfunn hvor ingen grupper blir utelatt og hvor alle har rimelige muligheter til å utrykke seg selv og sin kultur, poengterte Ole Kristian Lundereng, ansvarlig for flerkulturelt arbeid i Kulturenheten, i sin hilsningstale til “Teater Polyfon“.

Tidkrevende søknadsprosess
Lundereng har vært en av “fødselshjelperne” i forarbeidet til “Teater Polyfon“.
Han forteller at kommunen direkte og indirekte allerede har bidratt med flere hundretusen kroner til teaterprosjektet .
Pengespørsmål er imidlertid et tilbakevendende problem i dagens kultur-Norge.
Berit Rusten forklarer:

– Hittil har vi primært fått økonomisk støtte via statlige “Storbymidler” og fra Trondheim kommune. Også “Erbos gavefond” har bidratt i oppstartsfasen. Nå håper vi på at også Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) får øynene opp for prosjektets verdi.
Et problem er likevel at vi må søke om nye midler hvert år i prosjektperioden. Dette skaper mye merarbeid og gjør at økonomien i høy grad blir uforutsigbar. Vi har imidlertid fått en brukbar start og har registrert mye velvilje fra det offentlige Norge. Dette gjør oss alt i alt optimistiske når det gjelder muligheten for å realisere det potensial som ligger i “Teater Polyfon”, avlsutter Berit Rusten.