Fundamentalisme i Norge

Det finnes mange typer fundamentalisme i Norge. Opprinnelig ble ordet brukt blant kristne USA. ”Fundamentalisme” som bevegelse startet fra en gruppe protestantiske teologer I USA som utga en skriftserie de kalte ”The Fundamentals” (fra 1909).

Fundamentalisme er i moderne tid synonymt med fanatisme, kjennetegnet ved svart/hvitt tenkning, mangel på saklighet og balanse, mangel på vilje til å forstå og respektere annerledes tenkende. Slike tendenser finner man både i religiøse og i anti-religiøse bevegelser.

Adil Thathaal fikk Årets Røykfripris 2006 nylig. Thataal tok til ordet for å forby røyk. Liberalister kalte dette fundamentalisme. Thataal manglet vilje til å forstå og respektere annerledes tenkende. En slik definisjon betyr at alle i Norge er fundamentalister på en eller annen måte.

Matfundamentalister: Dette er de som leser matoppskriften ordrett og lager maten eksakt slik det blir beskrevet. De vet ikke hvilken funksjon ingrediensene har. Står det for eksempel at kjøttet skal brunes i smør så går de og kjøper smør selv om de har matolje hjemme som de kunne brukt for å steike.
Trafikkfundamentalister: Vi fungerer som en maskin i trafikken noen ganger. Når man skal krysse veien i fotgjengerfeltet så venter man på grønn mann selv om det ikke er biler å se på flere kilometer. Vi er blitt opplært til å reagere mekanisk og rød/grønt.

Kulturfundamentalister: ”Vi gjør det fordi det er slik vi gjør i vår kultur.” Både etnisk nordmenn og personer med en annen kulturell bakgrunn argumenterer slik. I de siste årene har det vært mye fokus på religionsfundamentalisme, mens få har sett på kulturfundamentalismen.

Klesfundamentalister: Det er disse som alltid kler seg eksakt likt hver dag, slik at man kan forutsi hva de kommer til å ha på seg på jobben hver dag. De er låst i en måte å kle seg på, og kan aldri tenke seg å kle seg på andre måter.

Fargefundamentalister: Det er disse som bruker samme farge på klær, hus, bil osv. De er så låst i én type farge at alt de velger har noenlunde samme farge.

Man kan også legge til enda en definisjon av ”fundamentalisme” som har dukket opp i de senere år: Det brukes om ekstremisme, en politisk ideologi hvor man er fiendtlig innstilt til omgivelsene, og er villig til å bruke vold og terror for å fremme sine mål.

Jeg håper debattanter i framtiden presiserer hva slags fundamentalister de snakker om.