Kan endring av bibeltekst forebygge overgrep mot barn?

Spørsmålet kommer fra en blogger etter at Bispemøtet har anbefalt at ordet tukt fjernes i fremtidige bibeloversettelser, og Bispemøtet fremholder at vold og overgrep mot barn, i enhver form, er i strid med kristen og allmennmenneskelig etikk.

Det var Barneombud Reidar Hjermann som tok initiativ til å sende et brev til Bispemøtet, og oppfordret til å ta avstand fra alle former for vold mot barn.

I dagens bibelutgave står det blant annet at ”Den som sparer på riset, hater sin sønn” (Ordsp 13,24).

Men tukt i bibelsk sammenheng betyr i dag ikke fysisk avstraffelse, ifølge bispene. I framtidige bibeloversettelser vil de i stedet ha inn et ord som gir assosiasjoner i retning veiledning og irettesettelse.

Liknende argumenter har vi også hørt fra muslimer. I Koranen står det nemlig at mannen kan straffe kona ved å slå henne. Enkelte muslimer har tatt til orde for at dette ikke gjelder fysisk avstraffelse.

Men det sentrale spørsmålet er om fjerning av slike ord og begreper i Bibelen eller Koranen kan føre til endringer i samfunnet.

I Norge står norsk lov foran Bibelen eller Koranen, men slik er det ikke i andre land.

Alle religioner i Norge må følge Bispemøtets oppfordring og gjøre det krystallklart at alle former for vold mot barn er i strid med et religiøst livssyn, sier Barneombudet, som er glad for Bispemøtets avgjørelse.

En skriftlig tekst som gir veiledning om livsførsel kan alltid tolkes på forskjellige måter, uansett religion. Skolen må gå foran og lære barn rasjonell tenkning, men skolen med sin kristne formålsparagraf er dessverre ikke egnet til å lære barn kritisk tekning.

Dette må taes på alvor. Det er dobbeltmoral når ansiktsslør (niqab) er forbudt i skolen fordi en lærer skal være verdinøytral, mens skolen er fundert på den kristne formålsparagrafen.