Innvandreres integrering og hundeoppdragelse

Mamma og Atoosai bilen på vei til byen

– Hva betyr det de sier på nyhetene maman?

– Uff, hva skal jeg si jenta mi? Det er som du hører en Frp-ordfører som tydeligvis mener at innvandrere må integreres på samme måte som hunder oppdras. Ingenting å bry seg om. Han kan ikke være god.

– Men du sier at politikere skal representere oss borgere. Hvordan kan han representere oss når han sammenligner oss med hunder? Du vet at jeg er glad i hunder, særlig i Leon. Han er jo min hund som jeg vil gjøre alt for, men likevel.

– Måten folk utrykker seg på viser hvilken karakter og hvilken type dannelse de har. Denne Frp-mannen kan ikke ha særlig mye dannelse, ei heller en karakter en kan være stolt av. Ikke bry deg om det.

– Jeg klarer ikke å la være, maman. Jeg husker da vi først fikk Leon, og du fortalte at hunder er flokkdyr og må forstå at de hører hjemme nederst på rangstigen, ellers vil de oppføre seg som sjefer. Øverst på rangstigen. Mener denne mannen at innvandrere må forstå at de hører til den nederste rangen i samfunnet?

– Så klok du er. Ja, det er det han sier.

– Hvorfor får han lov til å si det? Hvorfor er det ingen som stopper ham?

– Det hadde vært på sin plass at noen sto i mot Frp sine motbydelige utspill. Gang på gang sier de ting som fornærmer mange mennesker.

– Ja, så stopp ham da.

– Det er ikke så enkelt, gullet. Selv om det absolutt burde vært gjort. De har gjort dette over så lang tid, og sakte men sikkert fått aksept for sitt inhumane syn på borgere med innvandrerbakgrunn.

– Jeg skal stoppe dem en dag. Bare vent å se. Jeg og mine venner. Vent til vi blir store, så skal vi vise dem. Alle mine venner veit at Frp ikke liker oss utlendinger. De gjør det motsatte av det du lærer meg om hvordan jeg skal være mot mine medmennesker. De mobber oss jo.

– Det er helt riktig, men husk heller hva den iranske livsfilosofen Sa`di sier, og hev deg over Frps uttalelse:

Adams barn er hverandres
lemmer,
De er skapt av samme stoff.

Når skjebnen påfører ett lem smerte,
Forblir de andre ei i ro.

Evner du ikke å vise medynk med andres sorg,
Fortjener du ikke å bli kalt
menneske.