En magisk verden. Eller?

I det beryktede intervjuet med Aftonbladet hvor prinsessen gjorde seg grundig upopulær blant landets feminister, finnes også en uttalelse som ble forbigått i stillhet: – Det er fint å kunne lage mat og bake brød selv, sa Märtha. – Da jeg var barn fikk jeg være med mine foreldre på kjøkkenet, og nå ser jeg hvor viktig det er for mine barn å få være med når jeg baker. De elsker det, det er en magisk prosess å bake, eller hva? Å gjøre det fra grunnen, fra pakken til det er et brød som hever og blir dobbelt så stort. Magisk!

Ja, det føles nok magisk, ofte, på søndager, når barna sitter rene og pene og venter ved kjøkkenbordet, når de titter forventningsfullt ut over snødekt gran i Lommedalen og mor med rosenrøde kinn og rutete forkle serverer rykende hveteboller og kakao med kremtopp.
Definitivt koselig, kanskje også magisk, å se hvordan deigen forvandles fra en seig masse av ingredienser som hver for seg ikke smaker, men som ender opp luftige og deilige om man behandler dem rett.

Men det at noe er fint, kombinert med at man ikke vet hvordan det ble slik, trenger ikke bety at magiske krefter er i spill. Nå mener vel ikke Märtha at brøddeig virkelig er magisk. Men det at ordet “magi” brukes til å beskrive fenomenet gjærbakst, sier kanskje noe om en villighet til å se verden gjennom et spesielt sett brilleglass.

“Magisk tenkning” defineres i psykologien som en opplevelse av, og en overbevisning om, at to atskilte hendelser har en indre sammenheng. Et eksempel kan være om du tenker på en gammel venn, og rett etterpå får en telefon som forteller at vennen er død. Mange blant oss vil tolke en slik hendelse som meningsfull, som et tegn på en åndelig forbindelse mellom oss og den avdøde.

I boken «Anomalistic Psychology: A Study of Magical Thinking» regnet forskerne Zusne og Jones ut at sannsynligheten for å tenke på en bekjent innenfor et tidsrom av fem minutter rundt denne personens død er 1:30000 per år. For en enkelt person er dette sjelden kost. Men bare i USA vil 3000 voksne mennesker ha denne opplevelsen hvert år, i følge Zusne og Jones’ kalkulasjoner. Opererer du med et tilstrekkelig stort utvalg, vil mange rare tilfeldigheter oppstå.

Hvor utbredt er slik magisk tenkning? Det er ikke lett å finne eksakte tall på hvor mange nordmenn som tror på telepati og andre ekstraordinære evner. En amerikansk undersøkelse fra 2001 fant at 54% av de spurte trodde på healing. 50% trodde på ESP (en “sjette sans”), og 42% mente hus kunne være hjemsøkt. En britisk undersøkelse fant at hele 67% av de spurte oppga å tro på spådommer, og 57% trodde på spøkelser.

Tanken på å kunne kommunisere med en avdød eller et kjæledyr, føle nærværet av gud, se sjelens farger eller bli frisk av håndspåleggelse – det er alt såre vel. En god historie er en god historie. Og poesiens sannhet er ofte finere å leve med enn vitenskapens sannhet. Men jeg tror man bør være forsiktig med å si at bolledeigen er magisk. Man blir så lett misforstått.