Hjem Forfattere Artikler av Tonje Brustuen

Tonje Brustuen

Tonje Brustuen
19 ARTIKLER 0 KOMMENTARER
Det er gode tider for alternativbransjen, spesielt etter at Märtha Louise kom ut av det magiske skapet.
- Har du ikke respekt for dem, spurte han. - De er mennesker de òg. Har du aldri gjort noe galt, du da?
Jeg vokste opp på et sted så etnisk ensartet at jeg faktisk kan huske første gang jeg så en svart person. Jeg var seks og i ferd med å innta en vaffel på samvirkelagskafeen på Otta da en ekte afrikaner kom inn i rommet.
En ettermiddag for litt over en uke siden stod en mann på jernbanetorget i Oslo og spredte sitt ikke-så-glade budskap til travle lørdagsshoppere. -Bare Jesus Kristus kan redde deg fra synden, ropte han til de forbipasserende, og advarte blant andre narkomane, ateister, løgnere, hyklere, hekser og homofile mot et hett etterliv i helvete om de ikke snarest fant frelsen.
Hva er helse? Den dårlige helsen er ikke vanskelig å finne. Man føler seg dårlig, forkommen, hanglete, indisponert, klein, krank, sjaber, skral, skranten, skrøpelig, tufs og uvel. Men hva er god helse?
Akkurat i dèt agurktiden er over får avisene sjansen til å gjenta fjorårets kanskje største mediebegivenhet, og vi lesere får karikaturdebatten i reprise.
Sannsynligheten er større for at du dør på vei til valglokalet, enn for at stemmen din får noe å si for resultatet. I Oslo, for eksempel, er du en av 440 100 personer med stemmerett.
Det vanligste kjennetegnet ved folk flest er ikke at de stemmer Frp, slik statistikk og slagord vil ha det til. Det mest typiske kjennetegnet ved folk flest er at de ikke vil vedkjenne seg at de er det. Ut fra denne observasjonen skulle man tro at de som innrømmer at de er folk flest ikke er folk flest.
I skrivende stund kan jeg på Aftenpostens nettforside lese at en nordmann har blitt pisket på ferie i Iran. Jeg klikker meg forventningsfull inn. I ingressen får vi vite at norsk-iraneren fikk 130 piskeslag i straff for å ha drukket to øl.
Russetiden er med på å forsterke de forskjellene i drikkemønster som allerede finnes mellom norske ungdommer og innvandrerungdom, mener forsker Jon-Håkon Schultz. Det har han muligvis rett i.