- Eksepsjonell pianist med usedvanlig bakgrunn - 17.04.2008
- Manuela – en ærlig jurist - 21.02.2008
- Statistisk sett norsk - 01.02.2008
– Maman, hvorfor er damene drept?
– Hva snakker du om, Atoosa?
– Du fortalte tante over telefonen at noen og førti damer var drept. Jeg hørte det selv.
– Det er helt riktig. Drapene har skjedd i Basra i Irak.
– Dør det ikke mange mennesker i Irak hver dag, maman?
– Jo, jenta mi, og det er tragisk. Men disse damene er drept fordi de ikke hadde dekket seg godt nok til.
– Mener du hijab, maman?
– Ja. Deres hijab var ikke gode nok for konservative muslimer i Basra. Kanskje de ikke hadde noe hijab, for det jeg vet.
– Det jeg vet sikkert er at etter Saddam har jeg nesten ikke sett en eneste kvinne uten hijab i Iraks gater når vi ser nyhetsinnslag og bilder fra landet.
– Er det en bra ting?
– Nei. Overhodet ikke. Kvinner som har gått uten hijab før blir nå tvunget til å gå med hijab. Akkurat som det skjedde i Iran etter Sjahen i 1979.
– Var ikke Saddam diktator, maman?
– Jo, men kvinner kunne i alle fall gå som de ville, og husk at Bagdad hadde et av de beste universitetene i området.
– Av og til sier du at folk ikke må kritisere de som bruker hijab. Nå sier du at du blir lei deg og sint på vegne av kvinner i Irak.
– Alt med måte, Atoosa. Som fredsprisvinner Shirin Ebadi sa i Oslo: ”Jeg forstår meg ikke på menns behov når det gjelder å vise makt overfor kvinner. Noen steder tvinges kvinner til å dekke seg til, andre steder tvinges de til å kvitte seg med tildekningen. La kvinnene bestemme selv.”
– Jeg bestemmer at jeg vil gå i mine klær, maman. Ikke be meg gå med boblejakke når jeg synes det er teit.
