Dobbelt statsborgerskap– dobbel hodepine

Sann Kang (33) har to statsborgerskap. UDI krever imidlertid at hun kvitter seg med sitt kambodsjanske, dersom hun ønsker å beholde det norske. Men det er lettere sagt enn gjort.

Det har vært mye frem og tilbake etter at Sann Kang fra Kristiansand i sommer fikk beskjed fra UDI om at hun må si opp sitt opprinnelige statsborgerskap. Hvis ikke ville hun miste det norske. Etter et halvt år med runddans i byråkratiet har Kang ikke kommet noen vei. Støttespiller Karin Søndrol opplever informasjonen de har fått fra UDI som både feilaktig og mangelfull.

Aldri hørt om
Sann Kang kom til Norge for seks år siden for å gjenforenes med ektemannen. Han opplevde ikke tilsvarende problem med dobbelt statsborgerskap da han kom til landet for 19 år siden. Sammen har de en sønn på fem år. Sann Kang jobber som renholder ved Universitetet i Agder
Mannen hennes er i ferd med å bli blind og kan ikke hjelpe henne. Men Kang har fått god hjelp fra sin tidligere norsklærer Karin Søndrol. Først tok de kontakt med Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF).
Der fikk de vite at nærmeste kambodsjanske ambassade lå i Paris.
– Jeg ringte dit, men der hadde de aldri hørt om noen som måtte si opp sitt opprinnelige statsborgerskap, forteller Karin Søndrol.

Anbefalte feil ambassade
Hun kontaktet deretter Politiets utlendingsseksjon i Kristiansand, men de kunne ikke hjelpe, og henviste henne videre til UDI. Hos UDI fikk hun beskjed om å kontakte den kambodsjanske ambassaden i London. Der sa de imidlertid at det var umulig å si opp statsborgerskapet. Karin Søndrol ble naturlig nok litt oppgitt, og ringte UDI på nytt.
– Jeg var litt sint og sa at det gikk ikke an. Det er for galt at UDI ikke gir mer informasjon. Det er sikkert flere som bruker mye tid og krefter på å finne ut hva de skal gjøre for å få sagt opp sitt opprinnelige statsborgerskap. Damen jeg snakket med sa hun forstod, og at hun ville undersøke nærmere. Etter noen minutter med ventemusikk kom hun tilbake og sa at hun nå visste hva vi skulle gjøre. Vi måtte kontakte Thailands ambassade i Oslo, så ville det ordne seg. Jeg takket og trodde at nå var saken snart ute av verden, forteller Søndrol.
Men det var den ikke. Den thailandske ambassade kunne ikke hjelpe, siden Sann Kang ikke er fra Thailand.

Etterlyser informasjon
Nå tror Kang hun må reise helt til Kambodsja for å få ordnet opp. Hun er bekymret og tenker så mye på floken at hun ikke får sove om nettene.
Karin Søndrol er kritisk til UDI etter det de har vært gjennom.
– Først sitter man 40 minutter i telefonen og venter på svar. Når man til slutt kommer frem kan de ikke gi noen skikkelig forklaring på det man spør om. Hvorfor skal det være så vanskelig? Kunne de ikke legge ved informasjon om hvordan man går frem får å si opp et statsborgerskap når de sender ut brev? spør hun.

Krever dokumentasjon
Hos UDI får Utrop opplyst at norsk statsborgerlovgivning følger prinsippet om ett statsborgerskap. Men det finnes unntak.
– UDI kan godkjenne doble statsborgerskap når det er umulig eller vanskelig å bli løst fra sitt opprinnelige statsborgerskap. De det gjelder må imidlertid dokumentere skriftlig at de har forsøkt å løse seg, sier Tove Gunleiksrud Bruusgaard, fungerende underdirektør i UDI.
Det betyr at Sann Kang må ha skriftlig dokumentasjon fra den kambodsjanske ambassaden i London på at det er umulig å bli kvitt statsborgerskapet.

UDI beklager
– Hvorfor utarbeider ikke UDI en brosjyre som forteller hvordan man skal gå frem for å løsrive seg fra statsborgerskap fra ulike land?
– Det ville blitt vanskelig, for her er det nesten like mange regler som det er land. Det ligger mye informasjon på våre hjemmesider og søkere kan ta kontakt med opplysningstjenesten vår både før og etter at de har søkt.
– Hvorfor fikk Sann Kang beskjed om å henvende seg til den thailandske ambassaden?
– Det må vi bare beklage. Det kan bero på en misforståelse at hun ble henvist dit, svarer Tove Gunleiksrud Bruusgaard.

Tre typer
Ifølge Bruusgaard faller de som søker om norsk statsborgerskap i tre ulike kategorier. Noen mister automatisk sitt opprinnelige statsborgerskap når de får et nytt. Andre må dokumentere at de har løst seg fra sitt opprinnelige statsborgerskap, før de kan bli norske statsborgere, mens andre igjen får en frist på ett år til å løse seg, eller dokumentere at de har forsøkt å løse seg fra sitt opprinnelige statsborgerskap.
Dersom UDI har kjennskap til at opprinnelseslandets lovgivning gjør det umulig, eller svært vanskelig å bli løst, kan søkeren få dobbelt statsborgerskap uten ytterligere dokumentasjon.