Hedret innvandreraktivist

På 75 årsjubileet til Norsk Folkehjelp Oslo sist lørdag var det en innvandrerkvinne som ble trukket fram som viderefører av en lang og stolt norsk tradisjon – den solidariske aktivismen.

Erlinda Muñoz, leder for Norsk Folkehjelp Oslos prosjekt OASEN – Kvinner krysser grenser, struttet av stolthet etter appellen på 75 årsjubileet for Norsk Folkehjelps eldste lokallag, bedre kjent som «Oslo lag».
Muñoz er leder for et prosjekt som har utviklet gratis tilbud for innvandrerkvinner. Diverse kurs i nærmiljøene skal bidra til kvalifisering og integrering.

– Innvandrerkvinne som finner seg til rette
Utenfor de enkle lokalene ved Oslofjorden ble det holdt appell med levende lys og moderne slideshow.
Generalsekretær Finn Erik Thoresen minnet i sin tale de store navnene og gjerningene fra Norsk Folkehjelps mest politiske tid, mellomkrigstiden og etterkrigsårene. Hovedpersonene på den tiden var i all hovesak menn.
Fra Oslo lags nåværende aktiviteter var det imidlertid en kvinne fra Peru som ble nevnt med særlig ettertrykk. – Vi er veldig glade for å ha en kvinne som finner seg så godt til rette og som viderefører våre tradisjoner, sa generalsekretæren.
– Du hjelper innvandrerkvinner med å finne sin plass i det norske samfunnet, til å finne troen på seg selv i en ny tilværelse, fortsatte han.
Appellen ble avsluttet med Nordahl Griegs «Til ungdommen», framført med behørig alvor av de over 70 oppmøtte, som etter tonelaget å dømme kunne identifisere seg med organisasjonens solidariske ånd.

– En stor ære
Muñoz kom som politisk flyktning fra Peru i 1992, og har siden 1999 jobbet med integrering av innvandrerkvinner på grasrotplan.
– Det er en stor ære for meg å få denne anerkjennelsen, sa Muñoz etter talen. – Samtidig mener jeg det er viktig at norske idealister og aktivister får øynene opp for det arbeidet vi gjør. Det er ikke lite.
Vi har kurs for flere hundre personer hvert år og får hjelp fra mer enn 20 frivillige. Vi tilbyr kvinner i ni bydeler gratis norskkurs, engelskkurs, datakurs, trening, samtalegrupper, kulturkvelder og personlig veiledning og råd i vanskelige situasjoner. Det at kursene avholdes i nærheten av der folk bor, er viktig.