Samarbeider om afrikansk dans

Et samarbeid mellom en tanzaniansk kunstskole og Universitetet i Stavanger skaper ny innsikt i problemer og paradokser en ikke hadde ventet å løse.
Olav André Manum
Latest posts by Olav André Manum (see all)

– Når studentene fra Bagamoyo College of Arts kommer hit, får vi i Norge konkret ”tilbakebetalt” for innsatsen vår i Tanzania, sier fungerende prosjektleder for NOTA-prosjektet Egil Ovesen. – De går rett inn i Den kulturelle skolesekken og reiser rundt på barneskoler i distriktet og presenterer Afrika.
– På den måten får skoleungene et annet bilde av Afrika enn det de til vanlig blir presentert for i media. Her får de en næropplevelse av afrikanere som ressurspersoner og samtidig opplever de et sterkt møte med afrikansk kultur. Det kan bare være av det gode. Både Ovesen og styreleder for NOTA-prosjektet, Dag Jostein Nordaker, får imidlertid større problemer når de skal forklare hva samarbeidet med Bagamoyo College of Arts betyr for de norske partnerne på Institutt for musikk og Dans ved Universitetet i Stavanger og Stavanger Kulturskole. De sterkeste opplevelsene her ligger på et individuelt og ofte på et følelsesmessig plan. De lar seg dermed vanskelig lar kvantifisere eller beskrives presist.

Gleden
Nordaker begynner likevel med å ta tak i den gleden studentene kommer hjem med etter å ha besøkt Bagamoyo. – Rapportene deres forteller om gleden de opplever gjennom samarbeidet med afrikanerne og at de finner tilbake til gleden ved å utøve sin kunst.
Nordaker tror det kan ha noe med metodikken og pedagogikken å gjøre. Han opplever afrikanerne som mer helhetsorienterte, helheten og sammenhengen får lov til å dominere, noen ganger på bekostning av teknisk perfeksjon.
– I vår vestlige kultur er det tradisjon for at den tekniske kontrollen må være fullkommen før man får lov til å skape sitt eget individuelle uttrykk, fortsetter Nordaker, – i hvert fall i kunstgrener som musikk og dans. I Afrika er det helheten som teller. Det individuelle uttrykkets bidrag til helheten er viktigere enn fullkommen teknikk. Det er med på å sørge for at gleden kommer inn i kunstutøvelsen der vi kanskje undertrykker den, sier han.

Vestlig individualisme vs afrikansk felleskap
Dermed ender vi opp med å bli stilt overfor et paradoks: I Vesten hvor vi jager etter individualitet og originalitet på så å si alle nivåer i livet, setter selve kunstutøvelsen strenge grenser for individuelle uttrykk, og det i en kultur hvor kunstutøvelse nærmest er definisjonen på individualitet. I Afrika derimot, der mange samfunn prioriterer fellesskapet på bekostning av individet og individualismen, skaper kunstutøvelsen glede og gir rom for individuelle uttrykk.
– Dette er paradokser som det er vel verdt å reflektere over både i forhold til vår metodikk og pedagogikk, men også på filosofisk nivå, mener Nordaker. På den måten beriker og stimulerer møtet med Afrika vår intellektuelle og akademiske debatt, og det kan bare være et gode.

Kunstens funksjon og betydning
Et annet aspekt ved det interkulturelle møtet mellom Norge og Tanzania er forskjellen i oppfatningen av kunsten betydning og funksjon. Hos oss snakker vi ofte om det autonome kunstverket, at kunsten eksisterer fordi den har betydning i seg selv og at den mest av alt kanskje også refererer til seg selv og sin egen verden. I Tanzania har kunsten og utøvelsen av kunst en sosial, religiøs og rituell betydning. Kunsten har ikke nødvendigvis en verdi i seg selv, men først og fremst som formidler av opplevelser på ulike plan.
– Selv om man ikke nødvendigvis er enig i at kunsten bare har som oppgave å formidle, så er også dette møtet med en annen type kunstfilosofi også voldsomt stimulerende for vår arbeide her i Norge, avslutter Nordaker.

Fakta
NOTA-samarbeidet er et samarbeidsprosjekt mellom Bagamoyo College of Arts i Bagamoyo, ca 70 km nord for Dar es Salaam i Tanzania og Universitetet i Stavanger, Institutt for Musikk og Dans og Stavanger Kommune, gjennom Stavanger Kulturskole.

Prosjektet startet i 1998 og støttes av Den norske ambassaden i Tanzania, Senter for Internasjonalt universitetssamarbeid og Fredskorpset. Totalt har prosjektet et budsjett på 12 millioner frem til 2011.

Det skal legges vekt på kulturutveksling mellom de to landene og kompetansebygging på Bagamoyou College of Arts.