- «Henlagt på bevises stilling» - 08.01.2024
- På tur med mat fra hele verden - 22.11.2023
- Gi deg selv et smil som varer livet ut - 11.09.2023
Rapporten viser at familier fra eksil har begynt å ta etter kulturene der de lever. Det er 40 prosent av omskjærerne som har omskåret jenter fra eksil. Fire omskjærere rapporterer at de har omskåret jenter fra Norge. Disse estimerer et antall på seks til ti i hele sin praksistid på 20 år.
Holdningsendringer i gang
– Det er viktig for Sosial- og helsedirektoratet å bidra til at vi får slutt på kjønnslemlestelse. I dette arbeidet er det viktig å søke ny kunnskap om kvinnelig omskjæring blant personer i Norge og internasjonalt, sier Frode Forland, divisjonsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet.
– Holdningsendringer er i gang, og de fleste tar avstand fra praksis med kjønnslemlestelse etter at de er kommet i eksil. I de største byene i Somaliland (en region i Somalia, journ. anm.), Hargeisa og Burao, går antall jenter fra eksil som blir omskåret ned, fortsetter han.
Kompetanseheving nødvendig
Det kommer også frem at det er nødvendig med kompetanseheving blant helsepersonell i kommuner og regioner med stor innvandrerbefolkning, fordi det vil gjøre helsepersonellet tryggere på å ta opp temaet.
Ifølge rapporten defineres inngrepet som religiøst forbudt, medisinsk risikofylt og blir plassert i en uopplyst fortid i landets historie. Det at jentene må ut av landet for å bli omskåret, gjør at omskjæring også blir et økonomisk og praktisk spørsmål for mange familier.
– Jeg tror nordmenn har fordommer om at omskjæring er allment utbredt blant somaliske kvinner. Det skyldes mangel på kunnskap, mener Aud Talle forsker ved Universitetet i Oslo.
– Den tradisjonelle omskjæringsmåten som kalles infibulasjon er forbudt i Islam. De somaliske kvinnene lærer seg at dette ikke står i Koranen. En mindre omfattende inngrep som kalles for sunna-omskjæring, derimot blir sett som religiøst. (Sunna betyr oppgått sti, og er en benevnelse som finnes i flere retninger av islam, ordet blir ofte oversatt som tradisjon journ. anm.). Av mine 33 informanter sa bare tre kvinner at det er akseptabelt, men ikke nødvendigvis ønskelig. Det er noen kvinner som mener at det ikke bør kalles sunna, påpeker Talle.
Hijab mot omskjæring
Religiøs tilhørighet og de religiøse uttrykkene, blant annet klesdrakt og bruken av hijab, har fått stor betydning for kvinnene. – Noen tror at somaliske kvinner som går med hijab og heldekkende klesdrakt er omskåret, men effekten er det motsatte. Hijab virker som en beskyttelse mot omskjæring, siden omskjæring er forbudt i islam og disse kvinnene følger religiøs praksis, mener forskeren.
Praksisen er ikke forankret i kulturelle og sosiale institusjoner som tidligere. Det er en overgang til sunna-operasjoner i byene på grunn av en ny religiøs kunnskap og påvirkning fra anti-omskjæringsarbeid som fokuserer på de negative helsekonsekvensene av inngrepet, ifølge rapporten.
Medikalisering og kommersialisering
Talle forteller at det er en klar tendens til medikalisering av praksisen, noe som innebærer bruk av moderne metoder som for eksempel bedøvelse, antibiotika, rene barberblad, moderne medisin og utdannet helsepersonell som omskjærere. I tillegg foregår en kommersialisering i forhold til tidligere.
– Tradisjonelt tok omskjærerne det de fikk, fordi de trodde de gjorde noe til samfunnets beste og det var et byttesamfunn. Men nå er det et marked for omskjæring, der omskjærerne tar betalt for sine «tjenester», sier forskeren.
– Omskjærerne tilhørte tradisjonelt en klan som ble sett ned på. Men kvinnene respekterte, fryktet og foraktet dem, fordi omskjærerne hadde en farlig jobb som kunne føre til døden. Selve arbeidet ble sett som skittent, men resultatet ble regnet som bra, forteller Talle.
– Mennene må involveres
– Nøkkelen til å få slutt på omskjæring ligger hos mennene, sier Mahdi Hassan som er kultur- og miljøarbeider på Tolga skole i Hedmark.
Av Noshin Saghir
– Det er hyggelig å høre at antall omskårede jenter i eksil har gått ned, men vi har ennå en lang vei å gå før jobben er ferdig.
Og utgangspunktet er at da jeg jobbet med OK-prosjektet (Omsorg og kunnskap mot kvinnelig omskjæring journ. anm.) var jeg den eneste mannlige ressurspersonen. Det viser at noe er galt, sier Hassan som tidligere har arbeidet som tiltakskonsulent på Os mottakssenter med samtalegrupper om kvinners liv og helse i eksil.
Kvinner styrer
– De vi ser i media er bare kvinner, og det er kvinner som gjennomfører praksisen med omskjæring. Mennene er ikke synlige fordi de ikke har involvert seg i denne problemstillingen, men de har heller ikke blitt involvert av de som arbeider mot omskjæring.
Fokuset er bare på kvinner, men mennene er også viktige aktører, mener han.
– Informér i moskeen
– Det er viktig at menn tar grep om dette problemet. Tradisjonen er at hvis for eksempel datteren din ikke er omskåret vil ingen gifte seg med henne. Det er viktig med informasjon, å bruke moské og andre arenaer, understreker han.
Hassan holder for tiden kurs i samfunnsfag for nyankomne flyktninger på somalisk. – Det er viktig med dialog og vi hadde nylig temaet helse der vi ikke diskuterte kjønnslemlestelse direkte, konkluderer han.
Fakta
-Kvinnelig omskjæring er en fellesbetegnelse på ulike typer og grader av inngrep hvor ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis eller påføres annen varig skade, og som foretas av andre årsaker enn medisinsk nødvendig behandling.
-Kvinnelig omskjæring er et type inngrep som ofte knyttes til skjønnhet, ønske om å fremme seksualitet, fruktbarhet og renhet.
-Siden 1995 har omskjæring av kvinner vært forbudt i Norge.
-Sosial- og helsedirektoratet har plassert fagpersoner med spesielt ansvar for den medisinske behandlingen av omskårede i hver helseregion. Disse leder bl.a. arbeidet med åpnende operasjoner.
-Den landsdekkende organisasjonen SEIF – Selvhjelp for innvandrere og flyktninger – har en døgnåpen krisetelefon mot kjønnslemlestelse: tlf. 46 86 50 00.
-I Oslo arbeider organisasjoner som MiRA-senteret og Primærmedisinsk verksted mot kjønnslemlestelse.
Kilde: OK-prosjektets nettsider
