Få ungdommer med minoritetsbakgrunn på utveksling

AFS Norge Internasjonal Utveksling har 60 års erfaring med ungdomsutveksling for fred. Hvert år reiser hundrevis av norske ungdommer på utveksling med oss. Dessverre har forsvinnende få av disse ungdommene innvandrerbakgrunn.

Utvekslingselever er ungdommer som forlater hjem og trygge familieomgivelser for å oppleve et nytt land og en ny kultur for et år. De går på videregående skole mens de bor hos en lokal vertsfamilie og følger skikker og levesett i vertslandet. Opplevelsen kan være utfordrende, men til gjengjeld kommer ungdommene hjem med mange viktige og verdifulle erfaringer. De blir ofte mer modne og selvstendige i løpet av året ute, og har tilegnet seg en unik innsidekjennskap til en annen kultur, en innsikt som vanskelig kan skaffes ved å bo på hybel og gå på universitet i samme land på et senere tidspunkt. Som bonus kommer språket – ved å bo og leve som vanlige folk i vertslandet over en lengre tidsperiode oppnår utvekslingselever svært gode språkkunnskaper.

Hvorfor så få?
Kunnskapene og erfaringene man tilegner seg som utvekslingselev er verdifulle både for enkeltpersonene som reiser ut og for Norge som samfunn. Hvorfor er det da nesten utelukkende ungdommer med majoritetsbakgrunn som drar på utveksling? Av over 350 ungdommer som årlig reiser ut med AFS kan man telle på én hånd hvor mange som har ikke-vestlig bakgrunn.
Et av hovedmålene til AFS er mangfold. Vi vil være en organisasjon for alle, ikke bare for noen få grupper. Målet er at alle – uavhengig av bakgrunn – skal ha en reell mulighet til å reise på utveksling. Derfor ønsker vi oss flere søkere med minoritetsbakgrunn.
Det er problematisk å skjære alle med minoritetsbakgrunn over én kam, i og med at individer er individer uansett hvilken gruppe de tilhører. Allikevel er tallenes tale klar – personer med ikke-vestlig bakgrunn er sterkt underrepresentert når det gjelder elevutveksling. Derfor vil jeg forsøke å ta opp noen mulige årsaker til denne skjevfordelingen. Samtidig vil jeg oppfordre leserne til debatt.

Kulturforskjeller
Måten norske ungdomsorganisasjoner arrangerer aktiviteter på og måten norsk ungdom tradisjonelt er sammen på kan kanskje gjøre at det er vanskeligere for foreldre med en annen kulturbakgrunn å tillate sine barn å delta. Jeg tenker for eksempel på overnatting utenfor hjemmet, aktiviteter der jenter og gutter er sammen uten voksne til stede og at ungdommer gjerne oppfordres til å være selvstendige og til å utvikle sin kritiske sans. Foreldrene har ikke alltid like god kontroll med hva ungdommen faktisk foretar seg utenfor hjemmet, og er usikre på hvilke verdier og normer som gjelder.

Utveksling oppfattes som irrelevant?
Å reise på utveksling fremmer interkulturell læring. Som utvekslingselev får man et innblikk i en annen kultur, samtidig som man også blir mer bevisst på sin egen. Man får kjenne på kroppen hvordan det er å være ”utlending”, og hvordan det er å tilpasse seg andre leveregler, vaner og normer. Mange ungdommer med innvandrerbakgrunn har allerede kjennskap til to kulturer. Gjennom å være ungdom i Norge, men samtidig selv være fra eller ha foreldre som opprinnelig er fra et annet land, har de allerede tilegnet seg en interkulturell kompetanse som nordmenn uten innvandrerbakgrunn ikke har. På den måten kan det kanskje virke lite attraktivt å lære enda en ny kultur å kjenne?

Dyrt å reise på utveksling
Utveksling koster penger. Man betaler for visum, reise, forsikring, administrasjon og støtteapparat. I Norge har vi imidlertid en veldig gunstig ordning gjennom statens lånekasse, som gjør at alle utvekslingselever får både reise- og borteboerstipend. Dette stipendet dekker nesten hele programavgiften og gjør at alle ungdommer som er bosatt i Norge, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn, skal kunne dra på utveksling. Kanskje vi ikke når godt nok ut med informasjon om lånekasseordninga til innvandrermiljøene?

Når jungeltelegrafen svikter
Ideelle utvekslingsorganisasjoner som AFS har ikke store reklamebudsjett som muliggjør annonser i avisene eller enorme plakater på alle byens husvegger. Vi konsentrerer derfor kommunikasjonen vår gjennom skolen, på internett og ikke minst via jungeltelegrafen. De fleste søker råd hos slekt, venner og kjente før de tar viktige avgjørelser om skolevalg eller utenlandsopphold. Hvis man kjenner man noen som har vært på utveksling, vil disse være en naturlig kilde til informasjon.
Hva da med miljøer der nesten ingen har denne erfaringen? Der hvor ikke jungeltelegrafen strekker til må vi spørre oss om informasjonen når ut til alle gjennom skole og internett – eller om det er andre informasjonskanaler vi bør ta i bruk.

Budskap
Sjøl er jeg byjente med høyere utdanning, og tilhører gruppen mange kaller for ”etniske nordmenn”. Som alle andre, er jeg forma av min bakgrunn og ser derfor verden ut fra mine forutsetninger. Når jeg kommuniserer om AFS forsøker jeg å være så inkluderende og vidtfavnende som mulig, men er jeg egentlig det? Eller er det noe med måten jeg kommuniserer på som treffer bedre hos folk som likner på meg enn hos mottakere som har en annen bakgrunn? I brosjyrer og på internett henvender vi i AFS oss som regel direkte til søkerne, altså ungdommene selv, og i mindre grad til de foresatte. Vi vektlegger verdier som selvstendighet, mestring av utfordringer, utenlandserfaring, skolegang, toleranse og interkulturell læring. Kanskje vektlegger foreldre med innvandrerbakgrunn andre verdier? Som en organisasjon som i dag hovedsakelig sender ut norsk majoritetsungdom til utlandet og plasserer utenlandske utvekslingselever hos vertsfamilier med majoritetsbakgrunn, må det innrømmes at vi har stort forbedringspotensial på dette området.

Ta utvekslingsmuligheten på alvor!
I følge SSB bor det innvandrere i alle landets kommuner. På landsbasis utgjør innvandrerbefolkningen 8.9% av Norges befolkning. I Oslo har nesten én av fire innvandrerbakgrunn. AFS ønsker å være en organisasjon som favner mangfoldet i det flerkulturelle Norge. Det vil kanskje kreve en omstilling fra vår side, men det krever også at personer fra minoritetsbefolkningen aktivt tar initiativ og engasjerer seg i organisasjoner som vår. Vi vil gjerne ha dialog om hva vi kan gjøre bedre for å være en så åpen og inkluderende organisasjon som mulig. For å få det til trenger vi samtalepartnere med andre synspunkter og erfaringsbakgrunner. Derfor er oppfordringen til utrops lesere klar – ta utvekslingsmuligheten på alvor! Undersøk om dette er noe for deg eller noen i familien din, og ta kontakt med oss!