Alle vi som er glad i det flerkulturelle nye Norge satte mål for oss at minoritetene skulle få sin rettmessige andel i regjeringen. Det lyktes vi med da Manuela Ramin-Osmundsen ble utnevnt som statsråd den 18. oktober 2007. Manuela var ikke bare Manuela. Hun var hele Norges stolthet. Hun åpnet nye dører.
Dagens Norge har 415 000 personer med minoritetsbakgrunn. Det utgjør 8,9 prosent av befolkningen. Det er en enorm ressurs for dette landet. Disse menneskene tilfører Norge nye kulturer, nye tanker, nye dufter og nye horisonter. Uten disse menneskene stopper dagens Norge, hvor behovet for arbeidskraft er skrikende. Oslos busstilbud er i dag avhengig av bussjåfører fra Romania.
Det samme Norge har mange utfordringer. Arbeidsledigheten blant innvandrerne er fortsatt mye høyere enn befolkningen generelt. Enkelt grupper har opptil 50 % arbeidsledighet. Dessverre faller mange ungdommer med minoritetsbakgrunn gjennom videregående skole. De mangler synlige og positive rollemodeller. Hvorfor skal de bruke mange år på å ta høyere utdannelse når de likevel skal ende opp bak en kioskdisk eller bak drosjerattet?
Diskrimineringen er så synlig at Ali Farah ble liggende i Sofienbergparken. Gjennomgangen Diskrimineringsombudet har utført på oppdrag fra Regjeringen viser at statlige virksomheter har liten eller ingen bevissthet rundt diskriminering av mennesker med minoritetsbakgrunn. Alt dette tilsier at vi trenger mennesker med minoritetsbakgrunn i synlige politiske roller. De vil ha et kritisk fokus på forholdene og fungere som inspirasjonskilder for andre.
Mange har spekulert i om hvilke konsekvenser Manuelas avgang vil få for at andre politikere med minoritetsbakgrunn skal kunne bekle slike tunge og synlige roller. Abid Raja, Shabana Rehman og Hamsa Mohammad uttalte seg til UTROP om saken. Alle håper at Manuelas avgang ikke betyr at andre personer med minoritetsbakgrunn blir diskvalifisert for politiske verv. Men de frykter det. De er ikke alene om det.
Spørsmålet er om det er rettferdig? Ingen stilte spørsmålstegn ved om hvite menn skal kunne være statsråder i fremtiden da Bendik Rugaas, Terje Rød-Larsen og Viktor Normann gikk av som statsråder. Ingen diskvalifiserte lesbiske jenter som statsråder da Anne Holt måtte gå av. Kvinner er heldigvis ikke diskvalifisert til å være LO-ledere etter Vallas avgang. Det vil være blodig urettferdig og sløsing med ressurser dersom alle mennesker med minoritetsbakgrunn ble utestengt fordi én ikke har klart å leve opptil forventningene. Vi trenger flere dyktige politikere i synlige roller, fordi det er rettferdig og fordi Norge trenger dem.
