Hva er kulturelt mangfold?: Savner fokus på mangfoldige arenaer

Én mener arenaer for kulturelt mangfold allerede finnes, men at myndighetene satser for lite på dem. En annen frykter ”kulturell lapskaus”. Utrop har snakket med seks personer innenfor det flerkulturelle kultur- og kirkelivet om deres synspunkter på kulturelt mangfold.

Disse spørsmålene stilte vi:

-I forhold til din arbeidsplass, hva legger du i begrepet ”kulturelt mangfold”?
-Hvilke utfordringer/gevinster er det ved å jobbe på tvers av mange kulturer?
-Synes du dagens kulturtilbud representerer mangfoldet i det norske samfunnet?
-Dine tanker om Mangfoldsåret 2008.

Vasuky Jayapalan
Blant annet sanglærer innenfor tamilsk musikk ved Oslo musikk- og kulturskole, som hun var med på å starte opp i 2002.

Om begrepet
Jeg kom til Norge i 1991 og har etter lang erfaring skjønt at kulturelt mangfold ikke bare handler om at alle er representert, men også hvordan alle kulturene henger sammen. Det er nok flere likheter enn vi tror.

Om å jobbe på tvers
For meg er det først og fremst gevinster ved å være mange med forskjellige bakgrunner. Ved å jobbe på tvers får vi et slags positivt ”gi og ta”-samarbeid, som gagner alle tilslutt.

Om dagens kulturtilbud
Tilbudet er langt i fra bra nok, og det virker som om svært mange ikke ønsker å se ny kultur, akkurat som på 70-tallet. Riktignok avhenger mye avhenger av innsatsen til artistene, men når dét er sagt er det svært vanskelig å kunne leve av musikk, desto verre for de som spiller innenfor sjangere med et lite publikum.

Om Mangfoldsåret
Hvis Mangfoldsåret skal ha noen virkning, må det være en rød tråd i alle institusjoner. Spesielt savner jeg arbeid med å styrke det kulturelle mangfoldet i de akademiske miljøene, også på barneskolenivå.

Frode Eikenes
Sogneprest i St. Olavs Domkirke i Oslo.

Om begrepet
Hos oss i den katolske kirke er ”kulturelt mangfold” mer enn et begrep, det er en realitet. Mange av messene våre går på 8-10 forskjellige språk, og de forskjellige kulturene har forskjellige helligdagsmarkeringer. Likevel har alle kirkens medlemmer en felles tro, som gjør at vi er mer like enn ulike hverandre.

Om å jobbe på tvers
Først og fremst er mangfoldighet en berikelse, men samtidig knytter det seg visse utfordringer til det å være fra forskjellige bakgrunner. Oslo katolske bispedømme har såpass stor tilslutning at mangfoldet er stort både blant tilhørere og ansatte. Ellers i Norge er ikke antall katolikker like stort, og som en følge blir da tilretteleggingen for forskjellige kulturer svekket.

Om dagens kulturtilbud
Jeg synes det gis godt rom for alle som vil utøve sin kultur i det norske samfunnet, men det er viktig at vi ikke glemmer at alt hviler ikke på myndighetene. For eksempel ønsker vi å være en menighet hvor alle troende bidrar til å skape et mangfoldig kirkesamfunn, og vi prøver å unngå å bli bare en slags ”sjømannskirke” for katolske innvandrere. Den lokale forankringen til Norge må også tas vare på.

Om Mangfoldsåret
Mangfold ligger i den katolske kirkens vesen, og det er vel kanskje noe av grunnen til at vi har hatt lite å gjøre med Mangfoldsåret. Vi er riktignok klar over tiltaket og støtter det, men for oss er hvert år et mangfoldsår.

Khalid Salimi
Daglig leder i Stiftelsen Horisont.

Om begrepet
Begrepet er ikke helt uproblematisk siden så mangt kan legges i det, men jeg synes det er bedre enn ”flerkulturell” og andre lignende begreper. Kulturelt Mangfold hos oss handler om å oppnå en likeverdig deltakelse av minoritetene i Norge i kunst- og kulturlivet, samt skape møteplasser for utveksling av kultur på tvers av skillelinjer.

Om å jobbe på tvers
En av utfordringene er at norske institusjoner ofte ser med skepsis på alt som ligger utenfor det de er vant med. En pakistansk eller kongolesisk kunstner kan da umulig være like god, eller bedre, enn en norsk eller vestlig, tenker de. En av gevinstene kan da være å vise at han eller hun virkelig er det.

Om dagens kulturtilbud
Dagens kulturtilbud i Norge kan ikke sies å representere mangfoldet. De tunge, nasjonale kulturinstitusjonene er fortsatt temmelig ”Blenda-hvite”, selv om det har vært en viss utvikling de siste årene. Jeg må føye til at det i Oslo etter hvert har kommet en stor underskog av alternative kulturtilbud, men de drives gjerne på idealistisk basis.

Om Mangfoldsåret
Det vært temmelig stille etter åpningen, så vi får håpe at den nasjonale markeringen i juni blir stor og vellykket. Dessuten pågår det svært mange prosjekter og programmer rundt om i landet, slik at det er alt for tidlig å prøve seg på noen karakteristikk.

Farooq Farooqi
Styrer ved det ungdomsstyrte, døgnåpne kulturhuset X-ray i Oslo.

Om begrepet
Kulturelt mangfold hos oss handler først og fremst om at alle skal ha en mulighet til å produsere noe, uansett hvilken kunstform de bedriver. Siden noen av våre brukere heller vil være støttespillere enn aktive innenfor kunst og kultur, har vi åpnet en internettkafé.

Om å jobbe på tvers
Dagens ungdomskultur er preget av like interesser, deriblant hip hop, breakdance og annen ”gatekultur”. Dette har vi brukt til vår fordel, og kunstuttrykk brukes som broer mellom forskjellige kulturer.

Om dagens kulturtilbud
Ser man 10 år tilbake er dagens tilbud langt mer rettferdig i forhold til mangfoldet i samfunnet, men som alt annet kan det og bedres. Et ønske jeg har er at samarbeidet mellom etablerte kunstscener og aktører der framtidige artister gror fram utbedres.

Om Mangfoldsåret
Ved årets satsing har jeg, fra myndighetenes side, savnet et tettere samarbeid med de allerede etablerte institusjonene innenfor mangfold. Det er ikke alltid sånn at man må starte opp helt nye tiltak for å få mer fokus på et tema.

Jan Lothe Eriksen
Daglig leder i Riksscenen, en nyoppstartet institusjon for folkekunst blant etnisk norske, samer og innvandrere.

Om begrepet
Innenfor sektoren jeg jobber kan det ofte det bli litt for mange sjangere som skal uttrykkes samtidig. Jeg føler derfor at det kulturelle mangfoldet ikke bare skal skape samarbeid mellom kulturer, men også sikre at særegenhetene ved de forskjellige uttrykkene får stikke frem.

Om å jobbe på tvers
Riksscenen holder på med å bygge en ny scene i Schouskvartalet i Oslo. For oss er det viktig at vi klarer å skape en scene og atmosfære alle føler seg hjemme i. Både kunstnere og publikum.

Om dagens kulturtilbud
Jeg synes Norge har et godt og mangfoldig kulturtilbud i forhold til mange andre land, og det legges til rette for kunstuttrykk utenfor hovedstrømmen. Mye mer kan gjøres fra myndighetenes side, men sett fra et internasjonalt perspektiv har kunstnere i Norge særdeles gode muligheter til å utfolde seg.

Om Mangfoldsåret
Tiltaket er godt, men jeg er skeptisk til ettervirkningene. Dessuten frykter jeg at man kan blande kulturer for mye, og dermed ende opp med å miste det spesielle. Jeg vil helst unngå en ”kulturell lapskaus”.

Kimhye K. J. Iversen
Daglig leder ved Oslo Streetdance Studio, med egen ”danseskole” på ”The Voice TV”.

Om begrepet
Kulturelt mangfold handler for meg mer om forskjellige kunstuttrykk, ikke bare nasjonaliteten til kulturaktørene. Jeg tror ikke alle som jobber med mangfold i Norge helt har oppfattet dette.

Om å jobbe på tvers
Streetdance er veldig universell. Vi jobber derfor ikke aktivt mot minoritetsmiljøer, siden vi tror lysten til å drive med streetdance er noe som finnes hos folk fra alle kulturer.

Om dagens kulturtilbud
Jeg synes det er veldig mye forskjellsbehandling, og jeg mener at ungdomskultur, som hip-hop og streetdance, får langt mindre støtte enn for eksempel elitekulturene ballett og klassisk musikk

Om Mangfoldsåret
Mangfoldsåret har jeg ikke hørt så mye om, men jeg synes det er viktig at myndighetene retter fokus på det. Forhåpentligvis kan det være et løft for mange av minoritetskulturene.