- Ømhet, kjærlighet og vold - 23.06.2015
- Rapport utelot innvandrere - 06.04.2015
- Hvem eier Munch? - 30.10.2008
– Derfor er det ikke antallet tiltak og aktiviteter i seg selv som er avgjørende, selv om vi allerede har registret 1000 ulike tiltak, men det som skjer i fremtidens kulturliv, sier Giske.
Giske slår fast at det etniske mangfoldet som etter hvert preger Norge har endret innholdet i hva det vil si å være norsk. I dag er det viktig å peke på at det er like norsk å ha minoritetsbakgrunn som eksempelvis å komme fra rotnorske Telemark. Dette byr på utfordringer, men synliggjøres dette mangfoldet i kulturlivet vil det uten tvil styrke norsk samfunnsliv. Mangfoldet skaper utvikling, ideer og forestillinger brytes mot hverandre med nyskaping som resultat. Det tjener alle på, mener han.
– Det gir for det første et rikere og bredere kulturliv, sier statsråden, – men det gir også den enkelte større valgfrihet, større mulighet til å velge sin retning i livet. Samtidig gir det oss som nasjon kompetanse i forhold til den globaliseringsprosessen verden er inne i og som Norge er nødt til å forholde seg til. Slik sett tjener hele samfunnet på et mangfoldig kulturliv.
Kritikk
Kulturministeren har fått kritikk i enkelte innvandrermiljøer for å ha satset på de tunge kulturinstitusjonene, teatrene, Nasjonalmuseet, mens de grasrotdrevne kulturorganisasjonene har sett lite til satsingen i form av penger. Giske er ikke enig.
– Det er satt av 36,2 millioner kroner til Mangfoldsåret, sier han, og også de mindre og små tiltakene får sin del av potten. Melafestivalen er ett eksempel på dette, men det finnes også en rekke andre. Hovedmålsettingen er med andre ord å få til varige holdningsendringer, skape større bevissthet i forhold til et mangfold av kunstneriske og politiske uttrykk og sørge for at dette mangfoldet får en større plass. I den sammenhengen er kulturinstitusjonene viktige lokomotiver for eksempel i forhold til å legge forholdene til rette for at kunstnere med minoritetsbakgrunn får de samme karrièremulighetene som etnisk norske kunstnere.
Ansvar for det norske
Giske beroliger eventuelt engstelige rotnorske sjeler med at ”vi” også har et ansvar for å ta vare på det vi tradisjonelt oppfatter som norsk og at mangfoldet ikke nødvendigvis skal fortrenge ”det norske” selv om han problematiserer dette begrepet. – Det handler ikke om at Fruen fra det Indiske Hav skal fortrenge Ibsen, sier han og skynder seg å legge til at dette var en spennende oppsetning fordi den viser oss hvordan det vi oppfatter som tradisjonelt norsk, institusjonalisert norsk, kan sees på med nye øyne og gi oss nye innfallsvinkler til både oss selv og andre.
– Derimot handler det om at det skal være like naturlig for en nordmann med indisk bakgrunn å spille Ibsen på en norsk scene som at en norsk nordmann skal gjøre det!
På spørsmål om Arbeiderpartiet har gått gjennom en vanskelig prosess fra lik og likeverdig mot forståelsen av at menneskene er forskjellige, men likeverdig, sier statsråden at historisk sett er situasjonen en helt annen i dag enn den var i femtiårene og at vår tid krever andre politiske prosesser, prosesser som er tilpasset vår tids behov. Mangfoldsåret er uttrykk for en slik prosess. Utviklingen fra ”lik og likeverdig” til ”forskjellig, men likeverdig” er derfor en omstillingsprosess som ikke er enestående for Ap, men som de fleste politiske partier har måttet gå gjennom om de skal være i takt med tiden.
