Marokko-inspirert Kardemomme by

Tanken om Kardemomme by, og Torbjørn Egners visjon om et sted hvor alle kan være venner og ”hvor man vil bo i hundre år” er inspirert av toleransen i fjerntliggende strøk, ifølge Riksteatret.

Oppsetningen ”Folk og røvere i Kardemomme by” har fått en ny kulturdrakt. Nå i samarbeid med Mangfoldsåret 2008 har man laget en teksttro, men likevel ny versjon, preget av det flerkulturelle. Sjef i Riksteatret, Ellen Horn, fikk ideen til stykket under en ferietur i Essaouira i Marokko. Hun kjente seg igjen i de små husene, fargene, bylandskapet og kamelene.
– Siden stykket ble skrevet på begynnelsen av 50-tallet er vi i Norge blitt enda mye mer forskjellige, men budskapet mer relevant enn noensinne. I Kardemomme by får toleransen flyte fritt, og dette er også noe vi kan tilstrebe i dagens Norge, sier Horn.

Trommer og  kameler
Stykket viser flere av hovedpersonene i en helt annen setting og med helt andre farger. Issaka Sawadogo kommer opprinnelig fra Burkina Faso og spiller politimester Bastian. To andre kjente fjes, Asta Busingye Lydersen fra Migrapolis og humorgruppen Quenndom (som spiller Bastians kone), og programleder i Barne-TV, Raddouane Kibbou gjør oppsetning sterkt mangfoldig preget. Kibbou kommer selv opprinnelig fra Essaouira, byen som inspirerte både Horn og Egner i sin tid, og har i følge teatret også jobbet sammen med Egner jr. som ”spesialrådgivere” i produksjonen.
Under byfesten, hvor den talende kamel gjør sin entré, får vi se politimester Bastian spille trommer, og gutten Tobias får alle folk i byen med på dansen. Selv strenge og fromme tante Sofie tar av på ekte nord-afrikansk vis, slik du aldri har sett henne før.

Svarte Sofie
Tante Sofie har de samme strekt gjenkjennelige sure minene i Riksteaterets oppsetning. I Kim Fairchilds skikkelse får hun bare enda mere punch. New York-fødte Fairchild sier til Utrop at hun liker rollen sin, selv om det kan være litt slitsomt å være sinna hele tiden.
– Vanligvis pleier jeg ikke å være slik, selv om jeg kan oppføre meg litt som tante Sofie av og til, sier hun med et smil.
    –  Hvordan tror du folk vil forholde seg til en svart tante Sofie?
– For å si det slik: ungene vil legge merke til måten jeg snakker på og de voksne til hudfargen, sier hun på ekte bergensk.

Hyllest
Skuepspiller Jan Huse var første gang med i Riksteatretet oppsetning av Kardemomme by for 22 år siden.
– Jeg synes det er viktig er det å komme inn i kjernen på budskapet, nemlig det å vise toleranse og vilje til å ta vare på hverandre. Oppsetningen er en slags hyllest både til Egner selv og Mangfoldsåret, sier han.
Teatersjef Ellen Horn sier hovedmotivasjonen er hyllesten av Egners visjon om et samfunn som er åpne for alle, tross forskjeller.
    – Hva er planene fremover, Horn?
– Vi skal spille 69 steder rundt omkring i landet, alt fra Kvinesdal i sør til Lakselv i nord. Vi har også bestemt oss for å gi ekstrabilletter til folk i flere flyktningemottak som ledd i vårt samarbeide med Mangfoldsåret og skal tilbake til Oslo i høst. Stykket skal være satt opp frem til jul, avrunder hun.