– Historisk samarbeid

Nylig møttes innvandrerrådene i sju norske byer til diskusjon om det de selv kaller et historisk samarbeid. Innvandrerorganisasjonene må ha en skikkelig mediastrategi for å bli hørt, mener minoritetsforsker.
Odd Fridtjov Bjerga
Latest posts by Odd Fridtjov Bjerga (see all)

– For at ikke innvandrerrådene skal havne i den posisjonen at de bare blir omtalt i høflighetsfraser, men virkelig påvirke den norske innvandringspolitikken, må de ikke være en kritiker på sidelinjen, sier Jon Rogstad, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, til Utrop.

– Myndighetene er vant til å takle kritikk. Rådene må si noe som oppleves som riktig av beslutningstakerne, og det gjøres på to måter. Det første er å vinne massemedia og bruke disse for sine saker, og det andre er å gå inn i majoritetsdominerte arenaer og spille på lag med konstruktive forslag. Det gir mange muligheter.

Syv rådsledere fra de største byene i landet var på lørdag samlet for å diskutere felles problemstillinger og en eventuell samarbeidsplattform for innvandrerrådene i Norge. Noen av disse er oppnevnt av kommunen, mens andre er selvopprettet. Det finnes også flere innvandrerråd rundt om i kommunene i Norge.

– Vi er her for å utveksle erfaring og diskutere hvordan vi kan etablere en landsdekkende plattform for at vår stemme kan bli hørt. Dette er noe helt nytt i norsk integreringshistorie, sier Akhenaton de Leon, leder for Rådet for innvandrerorganisasjonene i Oslo.

Lite penger
Men tross det samme politiske engasjementet er det bare noen få som mottar økonomisk støtte til sitt arbeid. De Leon er tydelig på hvem som har det finansielle ansvaret.

– Enkelte av innvandrerrådene har ikke penger nok til å sende representanter. Noen har ikke kontorer engang. Det offentlige er nødt til å støtte innvandrerrådene, og slutte å nevne integrering i bisetninger. Innvandrerrådene må likebehandles med andre råd i kommunen, som for eksempel eldreråd.

Vil lyttes til
Initiativtakerne for møtet er leder i Askim invandrerråd, Suzana Krumerac, og Akhenaton de Leon, leder for Rådet for innvandrerorganisasjonene i Oslo. Begge er optimistiske med tanke på utfallet av møtet og veien videre.
– Vi er glade for å komme sammen og vi ser at vi har mye til felles, konstaterer de Leon. – Nå vil vi følge opp møtet ved å kontakte bevilgningsmyndigheter som IMDi og Arbeids- og inkluderingsdepartementet og kommunene. Det kan ikke være sånn at noen av rådene mottar støtte, mens andre ikke gjør det. Vi vil ikke bare ha ord, men også penger i støtte.

– Integrering er også storsamfunnets ansvar, men det kan ikke skje uten oss, legger Suzana Krumerac til. – Vi er rådgivere på vegne av innvandrerne og vi forventer at våre råd blir lyttet til.

Planlegger nye møter
Akhenaton de Leon ønsker flere møter for innvandrerrådene for å diskutere tema i den norske intergreringsdebatten. Forholdet mellom Barnevernet og minoritetsmiljøene er et eksempel på tema som møtene framover vil ta opp. – Sammen representerer vi tusenvis av innvandrere i Norge. Vi kan påvirke hvordan det offentlige leverer varer og tjenester til det flerkulturelle Norge.