Klimaasketen

Midt i den travle folkemengden vinker en avbalansert mann med Palin-briller til meg. Det er Mekonnen Germiso med vindjakke og studentbag. Regnbygene har tatt en ferie sammen med børsen og nå skinner sola. Vi finner en rolig kafé hvor vi bestiller hver vår kaffe.

– Noe hvitt i kaffen? Spør kelneren.

– Nei takk, svarer vi begge i kor.

Mekonnen Germiso har Stavanger-dialekt, men har bodd flere steder i landet. Han ble født i Farsund, vokste opp på Jæren og på Sola utenfor Stavanger, studerte i Bergen og jobber nå i Framtiden i våre hender i Oslo. Mekonnen har norsk mor og far fra Etiopia og forteller at han har brukt sin bakgrunn og det han vet om Etiopia og familiesituasjonen der til å illustrere og vise hva som skjer ved klimaendringer.

– Det å kunne vise til noe som er nært en selv har en sterk effekt, og det har bidratt til min egen forståelse av klimaet, for eksempel hvor sårbare mennesker er for tørke.

Et søk på Google viser at Germiso har masse engasjement under headingen miljø. Høyhastighets jernbane, gjenbruk av klær, biodrivstoff og miljøvennlige matvarer er noen eksempler. Han har for eksempel utpekt norske tomater til klimasyndere og kua til miljøversting.

Miljømoral
Jeg bestemmer meg for å legge ruta rett på grøten.

– Er du en klimamoralist?

Han bruker flere sekunders tenkepause før han svarer litt nølende, men med veloverveide ord. Germiso tenker før han snakker. – Jeg kan hjelpe folk til å forstå. Jeg har lært mye om hva som gir klimaskader og ikke, og jeg synes det er viktig at folk får vite dette og at de tar hensyn. Jeg mener det er moralsk riktig å ta hensyn til miljøet, men det gjør meg ikke til en moralist. Det er forskjell på moral og moralisme.

Aktivist til akademiker
Trettifemåringen forteller at engasjementet for miljø ble tent under studietiden i Bergen. Studievenner tok ham med på forskjellige aktiviteter, blant annet demonstrasjoner mot gasskraftverket på Mongstad. Fra miljøaktivisme gikk veien videre til den mer akademiske posisjonen i Framtiden i våre hender.

– Som forskningsleder koordinerer jeg det utredningsarbeidet som andre forfattere gjør for oss, samt at jeg skriver en del notater og artikler selv. Noe av jobben er også informasjonsarbeid, altså å samle inn det som blir skrevet om klima og å popularisere det gjennom nettsiden vår og media.

– Synes du jobben din er spennende?

– Ja, den er det. Og veldig lærerik. Jeg får med meg hva som skjer på miljøområdet, og så får jeg relativt stor mulighet til å definere mine egne oppgaver, hva slags tema som skal jobbes med, og slikt.

– Hvilke prioriteringer har du gjort i jobben din?

– Jeg har jobbet for å få miljøinformasjon mer basert på forskning og mindre på myter og munnhell. Det er mye miljøinformasjon som er fremmet av næringsinteresser, som har vært formet, styrt og silt. Et eksempel på det er når det sies at det viktigste man kan gjøre for miljøet er å kjøpe norsk mat. Da handler det om å kunne være raskt på pletten med studier som slår tilbake feilinformasjon.

Forbruk
Mekonnen fingrer med kaffekoppen og snakker uten hastverk og stress. Jeg lurer på om kaffe er miljøvennlig. Siden Mekonnen også drikker kaffe, kan det umulig være like ille som kumelk.

– En amerikansk miljøekspert sa nylig at den aller største trusselen mot miljøet er vår forbrukerkultur. Stemmer det?

– Forbruket er i hvert fall det største problemet. Men om vi skal si at det er forbrukerkulturen… Vi har mye penger i Norge. Det er nesten ingen som er virkelig fattige. Vi oppfordrer folk til å bruke mer av pengene sine på tjenester som kino, konserter, frisører og aromaterapi og alt mulig som ikke er ting, da. Et annet alternativ er å sende pengene til mennesker i fattige land, sier Germiso.

Men å gi bort pengene er ikke den eneste løsningen: Framtiden i våre hender argumenterer for at å trekke tilbake en del av den norske kjøpekraften og bruke mer på miljøtiltak, jernbane og kildesortering er bedre anvendelse av norske kroner. Mer skatter og avgifter, med andre ord. Germiso forklarer:

– Forbrukerkulturens logikk er at vi stadig må bruke mer og mer ting for å få hjulene til å gå rundt i samfunnet. Dét er umulig å gjennomføre på en klode som er endelig.

Grønn hverdag
Jeg får inntrykk av at forskningsleder Mekonnen Germiso lever et nærmest asketisk liv for klimaet. Han er tilnærmet vegetarianer fordi kua er miljøsynder, og han anbefaler folk å gå med ulltøy inne om vinteren for å redusere strømforbruket.

– Hvor grønn er hverdagen din på en skala fra en til ti?

– Si det… En sjuer, kanskje? Vi har ikke bil, vi kildesorterer, komposterer, dyrker våre egne grønnsaker, kjøper brukte ting…

– Hæ? Går det an å dyrke sine egne grønnsaker i Oslo?

– Joda! Vi har parsellhager på Bøler, så det er fullt mulig. Det er ledige plasser der også, hehe. Dyrke grønnsaker gjør kanskje ikke den store miljøforskjellen, men det er en hobby. Noen digger motorsport, andre dyrker grønnsaker, sier Mekonnen med et like uanstrengt smil.

Nysgjerrig

– Hvordan vil du beskrive deg selv som person?

– Nysgjerrig i hvert fall, og vitebegjærlig. Engasjert. Kanskje litt monoman av og til – slik at jeg går og begraver meg i enkelte ting for en periode. Studiekameratene mine ville kanskje si at jeg er saklig, og har klare nerdete trekk.

– Hvordan vil du beskrive deg selv som miljøforkjemper?

– Utålmodig. Ehh… Jeg føler at vi har det veldig travelt. Da er det frustrerende hvor sirupsaktig tingene er, hvor lite som skjer og hvor sakte alt går. Det er ikke bare for min egen del at jeg er utålmodig, det er på vegne på de tingene som jeg oppfatter som nødvendig å gjøre. Utålmodig for kloden.

Lite bevisste i Norge

– Hva tenker du om våre vaner i dagligvarebutikken?

– Norge er litt spesielt land på dette området. Forbrukere i Norge stoler veldig mye på staten og butikken, at det som selges er trygg og miljøvennlig mat. I nabolandene og på kontinentet handler det mer om bærekraftig utvikling, økologiske produkter og rettferdig handel – mye mer enn i Norge.

– Er vi i Norge naive?

– Ikke naive, men kanskje litt lite bevisste. Med så mye penger mellom hendene har vi ganske mye makt. Den bruker vi i altfor liten grad på de riktige tingene. Den grunnleggende regelen er mer økologisk mat og mindre animalske produkter som egg, kjøtt og melk.

Middelklassefenomen

– Hva synes du om innvandrerbefolkningens miljøengasjement?

– Miljøengasjement er vel mest et middelklassefenomen, noe som kommer først når man opplever et overskudd i hverdagen.

Det spesielle med innvandrere er at de ofte sender en stor del av pengene til familien i hjemlandet, og det skaper lavere forbruk hos dem selv, mener Germiso. Samtidig vil folk besøke familien og drar på lange flyreiser oftere enn før. Innvandrere bruker en ganske høy del av inntekten sin på flybilletter.

Noen kjappe fakta

Født: 26. oktober 1973, Farsund.

Familie: Samboer, en gutt på ni år.

Boka jeg aldri glemmer: Jeg er ikke så litterær av meg, men ”Kraften som beveger” av Atle Næss gjorde inntrykk i tenårene.

Provosert av: Folk som lyver om miljø for at alt skal fortsette som før.

Ser på TV: Lite, men nyheter og dokumentarer. Og tegnefilmer, sammen med gutten min.

Leser: Fagtidsskrifter om energi og miljø.

Beste egenskap: Nysgjerrighet og hukommelse.

Dårligste egenskap: Small talk.