Nye etniske opptøyer i Sør-Afrika

I september blusset det xenofobiske hatet igjen opp i byen Durban i Sør-Afrika. En tungt bevæpnet gjeng på rundt 40 menn gikk til angrep på deltagerne i et møte i Kennedy Road Development Committee. Minst to personer er døde, og mange har rømt fra det ureglemterte slumområdet i Kennedy Road.

Angriper sine egne
– Xhosaene tar over Kennedy, Kennedy er for zuluene!, skal mennene ha ropt da de angrep møtedeltagerne.

I
den slummen i Kennedy Road bor det mest xhosa (som er den nest største
folkegruppen i Sør-Afrika) og folk fra andre afrikanske land.

Xenofobi har lenge vært et stort problem i Sør-Afrika. Dette eskalerte i en bølge av xenofobiske angrep i mai 2008.


Slik det ser ut nå retter hatet seg også mot andre sørafrikanere (i
dette tilfellet xhosaene) og ikke bare mot folk fra andre afrikanske
land, sier Anthony Collins, leder for organisasjonen Durban Action
Against Xenophobia.

. Kom deg tilbake til Eastern Cape, skal Mashumi, en av møtedeltagerne, ha fått beskjed om.

Politiet kom ikke
Politiet
ble kontaktet da angrepene startet lørdag kveld, men påstod at de ikke
hadde ledige biler. I følge den sørafrikanske bevegelsen for
slumbeboere – Abahlali baseMjondolo gikk det ikke noen beskjed over
politiradioen.

Da politiet kom søndag, ble kun medlemmer av
Kennedy Road Development Commettee (KRDC) arrestert og ingen av
gjerningsmennene pågrepet. Flere av KRDC-medlemmene hadde ikke engang
vært tilstede på møtet lørdag kveld.

– Det er derfor grunn til å
tro at angrepet var organisert og at politiet visste om dette på
forhånd, mener flere i Abahlalibevegelsen.

Etniske konflikter
Det
har lenge vært spenninger mellom xhosaene og zuluene som er Sør-Afrikas
to største folkegrupper. Abahlalibevegelsen hevder at motsetningene
vokste i forbinnelse med valgkampen før valget tidligere i år. Valget
endte med at Jacob Zuma ble den første presidenten med zulubakgrunn i
Sør-Afrika.

Marianne Millstein, førstelektor i samfunnsgeografi
ved Universitetet i Oslo og Sør-Afrika ekspert mener at valget av Zuma
har mindre å gjøre med etnisitet enn mange i vestlige land tror. Hun
forklarer at motsetningene basert på zulu-xhosa ofte har vært knyttet
til en diskusjon om mulige spenninger i African National Congress (ANC)
som er Sør-Afrikas største politiske parti.

– Partiet har i en
periode blitt sett på som xhosa-dominert i og med at både Mandela og
Mbeki er xhosa. Jeg tror likevel at dette er en underordnet spenning i
sørafrikansk politikk generelt, og at Zumas “rise to power” handler
lite om hans bakgrunn som zulu og mer om hans populistiske politikk.
Zuma vinner støtte på grasrota og i fagbevegelsen i motsetning til en
partiledelse som har fjerna seg fra befolkningen, sier Millstein.

Andre årsaker
Millstein mener ikke at disse opptøyene nødvendigvis bunner i etniske motsetninger.

– Jeg tror det som har skjedd i Kennedy Road handler om mer enn en zulu-xhosa konflikt, sier hun.

Hun peker på at ANC-grupperinger og Abihlalibevegelsen har vært i konflikt i lang tid.

Ikke etnisitet
Millstein mener at det ikke er grunn til å bekymre seg for økende etniske konflikter i Sør-Afrika.


Dersom valget av Zuma skal være et tegn på økende betydning av
etnisitet, så burde Inkhata Freedom Party (IFP), som er grunnlagt på
ideen om zulu-nasjonalisme, vært i medvind. Tvert imot har IFP blitt
marginalisert i de siste valgene, forteller hun.

Millstein vil
ikke avfeie muligheten for at det vil bli gjort forsøk på å mobilisere
basert på etniske ideniteter enkelte steder i Sør-Afrika, men tror ikke
det er grunn til å frykte etniske konflikter slik man har sett i mange
andre afrikanske land.

– Fortsatt sterk sosioøkonomisk ulikhet
og politisk marginalisering og manglende evne til å gjøre noe med
apartheidkonstruerte skiller, som i stor grad fremdeles følger
raseidenteter, er en større utfordring i Sør-Afrika i dag, mener hun.