Foto: Claudio Castello
- Fredskonferanse under krigsfare - 24.04.2024
- Slår på stortromma med Shabana-prisfest - 24.04.2024
- – Hærverk møtt med motstandskraft og støtte - 24.04.2024
Samfunnsforsker og gründer av PakNordic Consulting, Atilla Amir Iftikhar beskriver den nordvestlige delen av landet som Pakistans “ville vest” og som et fredet område for ekstremister.
– For Pakistan er aksjonen i Sør-Waziristan viktige for å fjerne militante elementer og dempe terrortrusselen som berører ikke bare områdene som grenser til Afghanistan, men hele landet.
– Hva er hovedforskjellen mellom pakistanske og afghanske talibanere?
– Taliban-bevegelsen i Afghanistan nyter langt større folkelig oppslutning, særlig hos pashtun-majoriteten, fordi man har en mer nasjonalistisk agenda. En må huske at Afghanistan, i motsetning til Pakistan, er besatt av utenlandske tropper. Folk i Pakistan er egentlig ganske vestlige etter islamsk målestokk. De fleste ser på en moderne og demokratisk stat som løsning på korrupsjonen og styringsproblemene i landet, fremfor et teokrati, slik som for eksempel i Iran.
Tror ikke på oppløsning
– Ser du for deg at Pakistan kan bli et nytt Somalia?
– Jeg ser for meg en utvikling hvor opprørerne og ekstremistene kommer til regruppere etter et eventuelt militært nederlag. Krigføringen vil ta tid og antallet falne vil stige. Jeg frykter ødeleggelser i det lille som finnes av infrastruktur og spredning av konflikten til andre stammeområder. Staten Pakistan vil imidlertid fortsette å eksistere.
– Hvorfor?
– Sikkerhetsmessig og innenrikspolitisk er Pakistan langt bedre stilt. Institusjonene og det sivile samfunnet er for godt utviklet til at TTP eller andre ekstremistgrupper vil få noe særlig stor støtte.
Obama-effekt
Helt siden Obama-adminsitrasjonen kom til makten har man hatt en diplomatisk storoffensiv overfor den muslimske verden, som Iftikhar hevder er helt nødvendig etter årene med George W. Bush.
– Utfordringen nå blir å holde løftene man har gitt Pakistan. USAs engasjement i landet har i praksis vært svært reaksjonært, ikke minst på grunn av den sterke CIA-dominansen. Det har nå gått så langt at de fleste progressive som kjemper for demokratisering og sekularisering i landet også er antiamerikanske. Folk håper nå at Obama-administrasjonen vil føre til et konkret skifte og at USA til syvende og sist respekterer at Pakistan fører en mer selvstendig linje i sin utenrikspolitikk.
Iftikhar oppfordrer Vesten til å ha realistiske ambisjoner.
– Folk og stat vil støtte en samarbeidslinje med USA og andre vestlige allierte, men Pakistan i seg selv kan ikke forventes å bli supervestlig.
Vanskelig internsituasjon
Laila Bokhari, forsker ved NUPI (Norsk utenrikspolitisk institutt), gir i likhet med Iftikhar en heller dyster situasjonsbeskrivelse.
– Over 300 sivile og sikkerhetspersonell er drept den siste måneden. Myndighetene har vært under enormt press fra både det internasjonale samfunnet og egen befolkning, som ønsker å se resultater. Både myndighetene og militæret har prøvd ulike løsninger, militære som politiske avtaler. Når det hele endte med at de militante viste ytterligere muskler og utvidet territoriet, så ikke hæren noe annen løsning enn å slå hardt ned på opprøret.
Mer enn bare stammeområdene
Hun ser for seg en fortsatt urolig utvikling.
– Her avhenger det mye om pakistanske myndigheter og landets militære på lang sikt greier å luke ut støtte og sympati til disse grupperingene, sier Bokhari, som også poengterer hvor viktig det er å se sammenhengen mellom det som skjer i vest-provinsene og det som ellers skjer i landet.
– Vi må huske at Pakistan er mer enn stammeområdene. Det er her konfliktene nå pågår, men Pakistan har opprørsgrupper også andre steder. Vi ser underliggende problemer, ofte knyttet til jordreform, gamle føydalstrukturer, matvare- og elektrisitetspriser, samt konflikter internt mellom politikerne.
Utvikling beste botemiddel
Annam Sohaib Chaudry (22) er urolig for det som skjer i Pakistan. Norsk-pakistaneren tar siviløkonomi på BI, og har nær familie både i Islamabad og i nordvest. Hun tror at landets interne problemer vil fortsette.
– Vi har sett ulike ekstremistgruppers potensiale når de har klart å ramme steder så langt øst som Lahore og Islamabad med sine væpnede aksjoner.
– Hvordan kan man løse konflikten?
– Så lenge landets politiske ledelse fortsetter å være korrupte og så lenge de sosiale forskjeller mellom folk øker, vil det være grobunn for ekstremisme. Hvis vi får en reell velstandsutvikling som er til fordel for alle, vil radikale gruppers rekrutteringsgrunnlag svekkes.
FAKTA:
Krigen i Nordvest-Pakistan er en væpnet konflikt mellom Pakistans hær og religiøse ekstremister bestående av lokale stammer, det pakistanske Taliban (TTP), samt utenlandske krigere. Konflikten begynte i 2004 grunnet det pakistanske hærens søken etter Al Qaeda-medlemmer i fjellområdet Waziristan, et område som ligger i de føderalt administrerte stammeområder (NWFP).
Operasjon “Raj-e-Nijat” (“Veien til frelse”) begynte 19. juni 2009, og bakkeoffensiven lansert 17. oktober. 17. november kunngjorde kilder i den pakistanske hæren at man hadde overtatt kontrollen over det meste av byene i Sør-Waziristan. Ifølge offisielle pressemeldinger har 80.000 personer registrert seg som internt fordrevne. Totalt er 4477 familier (41.289 personer) registrert som flyktninger etter angrepene i regionen.
Kilder: wikipedia.org. bbc.co.uk.
