Totusenogti

Et nytt år gir ofte nye muligheter. Eller i hvert fall en illusjon om nye muligheter. Men noen ganger kan også det være nok til å frembringe en endring i positiv forstand. En endring i negativ forstand er jo ikke noe å trakte etter uansett. Så er det også i år, slik som alle tidligere år, mange mennesker som sikkert har laget seg noen forsetter for det kommende året. Ingen nyttår uten. 

Skjellsettende
Jeg tenkte jeg kanskje skulle hjelpe noen på veien mot et bedre liv, om ikke det så i hvert fall et klokere, visere og mer filosofisk liv. Før jul leste jeg en bok som tok nakketak på meg og ville ikke slippe. Eller for å gi et litt hyggeligere bilde, den var som en god klem man ikke vil gi slipp på. Og nå tenker jeg: hvorfor leste jeg ikke denne boken mens jeg tok ex.phil. på universitetet og slet med å skjønne voksens viktighet, i alle dens former og fasonger, og biljardkulenes energioverføring som filosofiske slutninger og hverdagslige antagelser?

To ting på én gang
Boken ble skrevet som en slags hjelp til studenter for å forstå det til tider noe tørre filosofipensumet på ex.phil. (så har jeg hørt). Men da den kom ut i 1991, traff den med et brak, ble oversatt til over 50 språk og har solgt rundt 30 millioner eksemplarer verden over. Den er godt skrevet av en forfatter som kan sin filosofihistorie. Den har et tilgjengelig språk som gjør at det filosofiske innholdet er enklere å forstå, men uten at det mister sin kompleksitet. Et paradoks kan det virke som, men som er løst på en meget god måte av Jostein Gaarder. Han har pakket filosofihistorien inn i en rammefortelling om Sofie som mottar mystiske brev fra Alberto, som skal lære henne om filosofi og dens historie. Det er god sakprosa og god skjønnlitteratur på en og samme tid, og det må jo sies å være en sjeldenhet. På toppen av det hele så får vi et lite metaperspektiv i og av historien om Sofies verden hvor hun blir omgitt og oppslukt av filosofiens historie. Og vi følger henne helt og holdent. 

Dannet lektyre
Sofies verden er det første jeg har lest av Jostein Gaarder og jeg er fullstendig bergtatt. Slik jeg vil anta millioner av mennesker som leste boken på 90-tallet ble, og stadig nye lesere blir. Dette er en bok som alle universitetsstudenter som skal ta ex.phil. burde lese. Jeg fikk nesten lyst til å ta ex.phil. på nytt igjen etter å ha lest den. Men det er også en bok som alle skoleelever burde lese. Enten på ungdomsskolen eller på videregående. Jeg har stor tro på at Sofies verden vil bidra betraktelig til dannelsen i utdannelsen. 

Så gjør totusenogti til et filosofiens år, og les Sofies verden av Jostein Gaarder.

Hvorfor leste jeg ikke denne boken mens jeg tok ex.phil.?