Musiker i mål

 

Første gang han var utenfor Hellas var Lakis Karnezis på besøk hos en engelsk lord sammen med den verdenskjente greske komponisten Mikis Theodorakis. Palasset de kom til var uvirkelig i forhold til det lille huset i Hellas der Karnezis hadde vokst opp. Han fikk eget rom, egen himmelseng og egen Bentley med privatsjåfør.

– Det var et luksusliv! Men da jeg kom tilbake til barndomshjemmet mitt i Hellas, følte jeg meg forferdelig; vi levde et fattig liv, langt fra dette, forteller Karnezis oppildnet . – Da bestemte jeg meg for å jobbe, jobbe og jobbe!

Det fungerte
Nå, snart femti år senere, regnes Lakis Karnezis som en av verdens beste utøvere i sitt instrument bouzouki, og siden englandsturen i 1962 har han bodd i New York, spilt for Fidel Castro på Cuba og turnert Europa på kryss og tvers. Han har vært Mikis Theodorakis’ faste bouzouki-spiller i over førti år, og spilte blant annet bouzouki sammen med Kostas Papadopolou på soundtracket til filmen “Zorba the Greek” i 1964.

Foto : Henrik Kreilisheim

Mitt mål i livet har vært å reise rundt i verden, se meg om og spille fin musikk, og det har jeg gjort.

– Mitt mål i livet har vært å reise rundt i verden og se meg om og spille fin musikk, og det har jeg gjort, forteller han med et lite smil i munnviken. – Før var alt nytt og overraskende, men sånn er det ikke lenger.
   
Til Norge
Selv om reisene har blitt færre, synes ikke Lakis Karnezis at livet har blitt kjedelig. Han nyter å stå opp sent, bruke lang tid på å spise frokost og sjekke ut ting på internett. Dagene tilbringes nå i huset på Nesodden utenfor Oslo, der Utrop møter ham. Her bor han sammen med kona Astrid Hellesen og hundene Alani og Rob. Karnezis traff Astrid som på den tiden arbeidet som sufflør på Det norske teateret i 1982, mens han spilte i stykket “Snart gryr ein morgon”. Paret bodde først i Hellas, der datteren Ivi Anne er født, før de flyttet til Norge for godt. 

Foto : Henrik Kreilisheim

Selv om han nå har bodd i Norge i snart 25 år, har ikke Karnezis lært seg å snakke norsk. Kanskje skyldes det at han har tilbrakt over halve tiden på turnéer verden rundt, eller at han aldri har trengt å beherske norsk for å få arbeid i Norge.

Foto : Henrik Kreilisheim

– Jeg vet ikke helt, jeg har nok vært litt lat, ler han selv.

Foto : Henrik Kreilisheim

Han har ingen planer om å begynne på et nytt norskkurs nå, og har nærmest gitt opp, sier han.

Fattig
Men å gi opp er ikke noe Karnezis har for vane. Han har jobbet så hardt for å komme dit han er at det nesten høres uvirkelig ut. Fordi moren til Lakis kom til Hellas som gresk flyktning fra Tyrkia da hun var ung, måtte hun starte et nytt liv helt fra begynnelsen av. Det var ikke lett, og Karnezis husker at han og søsknene måtte hjelpe til mye. Som liten måtte Lakis slutte på skolen for å begynne å arbeide hos en lokal barberer, og han sammenlikner derfor oppveksten sin med oppveksten til den lille gutten i filmen “Cinema Paradiso”. Det var nemlig hos barbereren musikkarrieren skulle se sin begynnelse.

– Jeg hadde klippet håret mitt der før, så jeg visste at han hadde en gitar. Jeg var helt gal etter den gitaren, forteller Karnezis smilende mens han henter ned et gammelt sort-hvitt fotografi fra veggen. Det viser ham selv som liten, mens han holder en gitar tett mot brystet; barbererens gitar.

Akkurat som film-snurreren blir som en far for den lille gutten i filmen, ble barbereren som en farsfigur for Lakis. Han fikk lov til å spille gitar for kundene i salongen, og ryktene om ”gutten med det uvanlige talentet” begynte å gå i området. Etter hvert kom en av områdets beste gitarister for å høre Lakis spille. Senere ble den samme gitaristen bouzouki-spiller, og det var han som senere inspirerte Karnezis til å ville spille dette tradisjonsrike strengeinstrumentet.

Ble best
– Dette er meg og vennene mine. Vi kalte oss ”The Lakis group.” Karnezis har tatt ned enda et sort-hvitt fotografi fra veggen. Det viser fem unge gutter sittende i barbersalongens inngangsdør. Lakis sitter ytterst til venstre iført shorts, skjorte og bukseseler. På fanget har han en bouzouki. Han ser stolt ut. Da gitaristen som hadde hørt ham spille for noen år siden kom tilbake til barbereren og så at Lakis hadde begynt å spille bouzouki, tok han ham med seg for å spille på tavernaer og nattklubber. Snart fikk Lakis platekontrakt i selskapet Colombia, noe som førte til at han bare sov tre timer hver natt i et helt år. Militærtjenesten stjal morgenene hans, mens plateinnspillinger og nattklubbene stjal resten av tiden.  

– Jeg hadde ikke én dag fri. Jeg spilte og spilte og spilte.

– Hvordan føler du deg når du spiller?

Karnezis smiler.

– Jeg føler meg veldig spesiell. Det er vanskelig å sette ord på hva jeg føler eller hva som skjer med meg, men noe helt spesielt er det. Karnezis øyne blir blanke. Instrumentet har formet hele hans liv, og han har spilt på det nærmest døgnet rundt i femti år. Nå for tiden får bouzoukien hvile mer enn den blir spilt på.

– Jeg føler ikke helt det samme når jeg holder instrumentet som jeg gjorde før, og det synes jeg er trist. Nå spiller jeg bare på veldig spesielle dager, forteller han.

Likevel, når instrumentet først tas fram, kan Lakis spille på det i flere timer i strekk. Da kan tankene vandre til tavernaene i Hellas, der man kan sitte og se utover havet.

– Selv om jeg savner Hellas uendelig mye noen ganger, vil jeg ikke flytte tilbake, sier Lakis og ser utover Oslofjorden fra stuevinduet sitt. – Jeg har endelig slått meg til ro.

Om Lakis

Navn: Lakis Karnezis.
Alder: 74.
Yrke: bouzouki-spiller.
Familie: Gift med Astrid Hellesen som han har datteren Ivi Anne Hellesen Karnezi med. Har også to døtre fra et tidligere ekteskap, Lito og Artemis Karnezi.
Gode sider: Tålmodig og psykisk sterk.
Dårlige sider: Lat når det gjelder noen ting, for eksempel å lære norsk.
Disse ville jeg invitert på middag: Julia Roberts, Nicole Kidman og Charlize Theron. Og Al Pacino.

Bouzouki
Bouzouki er et gresk strengeinstrument som kan klassifiseres som en langhalset lutt. Bouzoukien har tre eller fire strengepar. Den brukes i folke- og populærmusikk.