I 2009 inntok Telenor det indiske markedet. Ting gikk ikke som forventet, og forretningsmodellen måtte totalendres.
Hva som gikk galt, og hvordan både Telenor, og deres indiske datterselskap Uninor taklet dette, er noe forskere nå ser nærmere på, skriver forskning.no.
I den nye strategien har Uninor gått fra en emosjonell til en funksjonell posisjonering i markedet.
– Vi tar utgangspunkt i hvilke priser som finnes i markedet, og forsøker å tilby et best mulig produkt deretter. Vi ser at det er en stor forskjell på lave kostnader og lav kvalitet, sier Yogesh Malik til forskning.no.
Sammenligner med Ikea
Han er en av toppsjefene i Uninor og trekker paralleller til Ikea sin suksessoppskrift.
– Se for deg at de har kunder som vil betale 1000 kroner for en kontorstol. Da jobber de baklengs for å designe en stol som kan selges til 1000 kroner med profitt. Det er nettopp slik vi forsøker å jobbe i Uninor, forteller han.
I den nye strategien har Uninor gått fra en emosjonell posisjonering i markedet, til en funksjonell posisjon.
Vi ser at det er en stor forskjell på lave kostnader og lav kvalitet.
Ny “lavkosterfaring”
Fra å ha en strategi lik den Telenor har i Norge i dag, har fokuset gått over til å bli kostnadsleder, noe de foreløpig ikke har satset på her hjemme, ifølge NHH-professor Svein Ulset.
– Her spiller kvalitet og funksjonalitet en større rolle i konkurransen om krevende og betalingssterke kunder enn hva det gjør i India.
Ulset hevder det er viktige erfaringer Telenor nå gjør seg med sin India-satsning.
– Vi ser at dette er nok en av trendene i norsk næringsliv, at vi i større grad må ut i verden for å selge produktene våre til konsumenter med et helt annet inntektsnivå, sier han til forskning.no.
Den norske telegigantens satsning i det indiske markedet er et godt eksempel på multinasjonale selskaper som retter søkelyset mot markeder i utviklingsland som India, Kina og Brasil.
– Utfordringen blir å produsere telefontjenester til ekstemt lave priser som også fattige”på bunnen av pyramiden” kan ha råd til å kjøpe, forklarer Ulset.
