Foto: Kristian Mendoza
- – Hvilken julesang liker du best? - 24.12.2018
- – Hvilket statsborgerskap ville du hatt i tillegg? - 17.12.2018
- – Skal du feire julebord i år? - 06.12.2018
– Jeg synes ikke byråkratiet i Norge er så ille. Til tross for at det er mye papirarbeid her så er det veldig enkelt å finne fram til riktig etat og få den informasjonen jeg trenger. I India derimot er det nesten umulig å få veiliedning i det byråkratiske mylderet, fastslår Jinesh Mathew på spørsmål om hva han synes om det norske systemet.
Vi befinner oss i Næringsetatens lokaler i Oslo sentrum og snakker om gründermulighetene i Norge. Sammen med Kassahun Kahsay, Mania Khoei og Pablo Castellanos har Mathew fullført et gratis etablererkurs for fremmedspråklige. Hovedvekten på det engelskspråklige seminaret lå på det å lære det norske byråkratiet å kjenne, noe Mathew og resten av gruppen Utrop snakket med var fornøyde med.
– En stor del av etableringsfasen handler jo om å sette seg inn i reglene, så jeg føler jeg fikk godt nok innblikk i hvordan systemet fungerer her, sier han, mens resten av gruppen nikker enig.
Det er utfordringene med å finne jobb som gjør at jeg ønsker å starte for meg selv.
Lettere i Norge
– Norge regnes som et land det er forholdsvis enkelt å starte bedrift i. Næringsetaten skal være med på å gjøre Osloregionen attraktiv for næringsvirksomhet med tanke på etablering. Dette målet når vi lettere gjennom å tilby etablererkurs på flere språk. Her lærer man det viktigste man trenger for å starte bedrift, sier Gunnhild Haugen, direktør i Næringsetaten.
En av fem er innvandrere
Hele 21 prosent av nyetableringene i Norge gjøres av gründere med innvandrerbakgrunn, ifølge tall fra SSB. Dette tallet inkluderer også norskfødte med innvandrerforeldre. Det er særlig overnattings- og serveringsvirksomhet og transport og lager som har høyest andel innvandrere med henholdsvis 56 og 44,5 prosent.
Ifølge innvandringsregnskapet utarbeidet av Ny Analyse for Utrop tidligere i år har andelen gründere med minoritetsbakgrunn økt fra 11 prosent i 2002 til 21 prosent i 2011. Det kan bety at mulighetene for jobb øker i flere innvandrergrupper, samt at flere får forbilder som kan vise at det er mulig å lykkes i Norge.
Nettverk – en utfordring
Imidlertid har gruppen støtt på noen hindre i løpet av tiden i Norge. Alle synes det er utfordrende å bli kjent med nordmenn.
– Som kurslederen sa under seminaret, er dette en essensiell del av det å være gründer i Norge. Nettverk er ekstremt viktig, men jeg føler det ikke er så enkelt på grunn av språkbarrierer og kulturelle forskjeller, sier Khoei. Iraneren har bodd i Norge i to og et halvt år, og ser etter muligheter for å kunne starte for seg selv i nær fremtid.
– Det er utfordringene med å finne jobb som gjør at jeg ønsker å starte for meg selv. Jeg snakker godt nok norsk, og har brukt mye krefter på å finne meg en jobb her uten å lykkes helt. Derfor vil jeg starte for meg selv, sier hun.
Bro mellom hjemlandet og Norge
Alle fire har forskjellige gründerdrømmer. Khoei vurderer å spesialisere seg innen smykkedesign. Pablo Castellanos ønsker å jobbe i ernæringsbransjen, mens Mathew og eritreiske Kahsay gjerne vil importere varer fra hjemlandet. Begge mener Norge er tjent med flerkulturelle gründere.
– Det er jo en del av globaliseringen. Dessuten har vi kunnskaper om kultur og språk som gjør det lett å bygge relasjoner mellom hjemlandet og Norge. Afrika, i likhet med India, er et voksende marked. Så vi ønsker å bruke vår bakgrunn på å fremme handel. Det tror jeg Norge er tjent med, sier Kahsay med et smil.
Fakta
Etablererkurset for innvandrere:
- Drives av Næringsetaten, et kommunalt organ som blant annet forvalter byens alkoholpolitikk.
- Næringstetaten legger også til rette for at det blir enkelt å etablere bedrifter. Blant annet ved å arrangere temakvelder, kurs og veiledning gratis.
- Etablererkurset for innvandrere er et av tilbudene. Disse kursene holdes på flere språk. De planlagte etablererkursene på andre språk enn norsk, er som følger:
- En tirsdag i måneden er det Startup Day på engelsk. De polske, tyrkiske og arabiske kursene går hver over tre dager:
- To kurs på polsk 10.,11. og 13. juni, samt 11.,12.,14 .november
- To kurs på tyrkisk 7., 8. og10. oktober
- To kurs på arabisk 4., 5. og 7. november
