Foto: Privat
- Shwan Dler Qaradaki er Årets Olsokkunstner - 19.04.2024
- FlePsy vil ha et mer inkluderende og mangfoldig psykolog-Norge - 18.04.2024
- – Høyrepopulistisk tilbakeslag et reaksjon på salafisme - 17.04.2024
Under sitt korte Oslo-besøk blant likesinnede talte han ekstremismen midt imot. Han fikk også treffe representanter for politiet.
– At moskeene er i kontakt med resten av samfunnet er viktig, mente han.
Qadri er yngste sønn til Minhaj’ øverste leder, den canadisk-pakistanske religiøse lederen Tahrir Ul-Qadri, kjent for sin fatwa (religiøse forordning) som fordømmer alle former for terrorisme.
Vi trenger velstand, utdanning og fremskritt. Slik blir vi kvitt ting som kjønnsdiskrimineringen og de sosiale ulikhetene.
Mohiuddin Qadri har bodd og tatt universitetsutdanning i både Australia og Canada, publisert bøker om alt fra fra handel til jordbruk og politikk, og virker i likhet med faren sin positiv til å hente elementer fra vestlig kultur til Pakistan, særlig når det gjelder temaer som utdanning, frihet til religionspraksis og velferdspolitikk.
– Vi trenger folk som Qadri, far og sønn, som tør å ta bladet fra munnen og snakke de intolerante og ekstremistiske kreftene imot. At han er høyt utdannet, gjør ham skikket til å være en referanse for muslimer, sier Abu Bakar Al-Siddiq, norsk talsmann for Minhaj-menighetene.
Åndelig og i samfunnet
For Al-Siddiq var det en stor opplevelse å møte Ul-Qadris sønn og sannsynlige etterfølger.
– For oss er dette helt klart en inspirasjon. Selv om har bor og har sitt virke i Lahore, så virker det som om vi har kontakt daglig. Å ha ham her i Norge gir oss åndelig føde, kunnskap og mer inspirasjon til å jobbe videre som menighet.
Nye idéer
– Ul-Qadri har selv stått for en fatwa som fordømmer ekstremisme. Vil hans sønn og etterfølger fortsette i samme linje?
– Helt klart. Vi vil i fremtiden trenge tydelige stemmer som fordømmer ekstremismen. Når folk gjør ting i Allahs navn, men som går i mot det fredelige sameksistensidealet i islam, så er det desto viktigere å kunne mobilisere alle de moderate kreftene blant oss muslimer.
Annam, som representerer Minhaj Ungdom Søstre, sier besøket gir ny inspirasjon og nye ideer.
– Som alle nettverk ønsker vi å ha et tilgjengelig og tydelig lederskap som kan gi oss tilbakemeldinger, og vise veien videre.
En pakistansk vår?
Hjemme i Pakistan har far Ul-Qadri og Minhaj engasjert seg sterkt i samfunnsdebatten. Minhaj Ul-Quran er sterkt kritisk til det nåværende politiske systemet, som de mener har ført Pakistan ut i uføret som landet befinner seg i.
– Analfabetismen, korrupsjonen, fattigdommen, maktmisbruket og oppblomstringen av ekstremisme og fundamentalistiske grupper. Alt henger sammen, sier Faiz Alam, som tilhører menigheten, og selv vært flere ganger i Pakistan for å drive politisk arbeid.
Senest i vinter var han med på en stor landsdekkende protest mot valget som ble avholdt i mai.
– Hele systemet er råttent. Kandidatene som vil gjøre noe for landet, blir skviset ut av useriøse politikere som enten selv tilhører landets styrende elite, eller løper dens ærend. I Pakistan i dag er det daglige strømkutt og energikrise, og antallet skrive- og lesekyndige går nedover. Selv i de fattigste landene i verden skjer ikke det sistnevnte, forklarer han.
– Hvor viktig er pakistanske miljøers innsats?
– Helt livsnødvendig. Vi som bor i Norge, USA og Europa, i land med muligheter til utdanning og sosial mobilitet, burde vært bevisste på å jobbe på to fronter. Først bedre våre egne kår i det landet vi bor i, og så gjøre en innsats for de 80-90 prosent av pakistanerne som lever under fattigdomsgrensa.
Alam hevder aktører som Ul-Qadri kan bidra til fremskritt i Pakistan.
– Vi trenger velstand, utdanning og fremskritt. Slik blir vi kvitt ting som kjønnsdiskrimineringen og de sosiale ulikhetene. Landet fortjener så absolutt bedre, sier han.
– Islamistisk dobbeltspill
Minhajs leder Tahrir Ul-Qadri har fått en del oppmerksomhet i europeiske land de siste årene, blant annet for sin fatwa mot terror. Men ikke alle tar Ul-Qadris moderate fremtoning for god fisk.
Alexandra Irene Larsen, stipendiat i religionssosiologi ved Universitetet i Agder, har tidligere skrevet sterkt kritisk om Minhaj og Ul-Qadri. I en kronikk på Minerva høsten 2012, skriver hun at Ul-Qadris holder på med et “islamistisk dobbeltspill”.
– Å tale med to tunger en ikke ukjent taktikk for islamister. Vi ser hvordan Det muslimske brorskapet igjen og igjen lover demokrati, likestilling, fred og anti-radikalisering i sine møter med vestlige politikere, mens de snur ryggen til og strammer grepet om folket under antidemokratiske, antivestlige verdier, skrev hun i kronikken.
Stipendiat Larsen har tidligere gått hardt ut mot norske islamforskere. Hun mener flere profilerte forskere inngår i en “romantiserende tolkningstrend”. Kritikken hennes har imidlertid blitt avfeid som “ufaglig” av islamforsker og filosof Lars Gule.
Verken kilder i Minhaj eller Oddbjørn Leirvik, professor i interreligiøse studier ved Teologiske fakultet i Universitetet i Oslo, ønsker å uttale seg om Larsens kritikk av Minhaj’ fremste representant.
