Ikke sikret opphold til tross for vold i ekteskapet

Over halvparten av de som søker om opphold på selvstendig grunnlag på grunn av vold i ekteskapet får avslag. Utlendningsmyndighetene stiller for strenge krav til søker, mener kritikerne
Foto: Illustrasjonsbilde: Hernán Pinera/ Flickr
Kun 44 prosent fikk innvilget opphold på selvstendig grunnlag i 2014 etter å ha vært i voldelige ekteskap. En kvinne Utrop har snakket med, forteller at hun ble anbefalt å gifte seg på nytt for å unngå å bli sendt ut av landet.
0Shares

 

“Leyla” er i slutten av 30-årene og opprinnelig fra Tyrkia. Gjennom et nettforum fant hun det hun trodde var den store kjærligheten. De giftet seg, og “Leyla” kom til Norge gjennom familiegjenforening. Det skulle bli begynnelsen på en vond historie med vold og misbruk.

– Min daværende norske kone mishandlet meg og gjorde meg fullstendig nedbrutt. Da jeg sa jeg ville ringe politiet, truet hun meg med at ingen ville ta meg seriøst i dette landet.

“Leyla” forteller om en episode hvor hun klarte å ringe politiet. Istedet for at hun fikk hjelp, ble hun vitne til hvordan ekskonen manipulerte politiet ved å si at “Leyla” bare var full og snakket tøv i telefonen. Hun følte seg  fullstendig maktesløs.

Jeg ble fortalt at jeg kunne søke om opphold på selvstendig grunnlag, men fikk avslag på tross av vitner og sykehusrapport.

– Gå til politiet alene
Hun fikk omsider brutt med ekskonen og oppsøkte legevakt. Også der var det vanskelig å bli tatt alvorlig.

– Jeg hadde da blitt utsatt for fysisk vold og ønsket å snakke med politi, men de bare sa jeg måtte gå til politistasjonen selv. Hvordan skulle jeg klare det midt i den situasjonen? Jeg var alene og traumatisert.

“Leyla” hadde også bedt om å få snakke med en sosionom, noe hun hevder legevakten heller ikke lot henne få gjøre. Det var kun tilfeldig at hun oppdaget en sosionom på huset den kvelden som hun tok kontakt med. Hun opplevde møtet med helsevesenet og politiet senere som svært vanskelig.

– Kanskje flere opplever å ikke bli tatt seriøst, men jeg tror, i mitt tilfelle, at det særlig handler om uvitenhet rundt vold i lesbiske forhold, men også at vi er gjerne tenker at kvinner ikke utøver vold. Det å være utlending gjorde det hele enda vanskeligere, sier hun.

Etter et kort opphold på et krisesenter fikk hun beskjed om at hun måtte bo hos venner, da det ikke var plass til henne. Det førte til en tid med usikkerhet og uforutsigbarhet. Litt etter litt begynte dagene endelig å ta normal form igjen, hun begynte å jobbe og fikk seg en ny kjæreste. Parallelt lå hele tiden uvissheten der om hun kom til å få bli i Norge.

Ikke sannsynligjort vold
Hun hadde fått hjelp av krisesenteret og en advokat til å søke om opphold på selvstendig grunnlag. Ifølge utlendingsloven kan en person utsatt for mishandling i samlivet få opphold på selvstendig grunnlag, etter utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b.

– Jeg ble fortalt at jeg kunne søke om opphold på selvstendig grunnlag, men fikk avslag på tross av både vitneforklaringer og sykehusrapport om mishandling.

Vedtaket ble forklart med at mishandlingen ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort.

Ifølge UDIs eget regelverk skal det imidlertid ikke stilles strenge krav til sannsynliggjøringen i slike saker, og søkerens forklaring om mishandling skal legges til grunn for vurderingen. Videre står det at det ikke behøver å stilles krav til dokumentasjon på at mishandlingen har funnet sted.

For “Leyla” var vedtaket helt uvirkelig.

– Hva er det som defineres som mishandling egentlig? spør hun.

Istedet for endelig å kunne senke skuldrene måtte hun sette i gang en klageprosess mot UDI.

– Jeg hadde en advokat som fulgte opp saken min etter avslaget. Han mente jeg antakeligvis kom til å vinne frem i retten, samtidig som han hele tiden påpekte at slike saker ofte er tidkrevende og en stor påkjenning både psykisk og økonomisk. Jeg hadde jo en kjæreste på den tiden, og advokaten sa rett og slett at jeg heller burde gifte meg på nytt og søke om familiegjenforening med henne. Jeg hadde heller ikke penger til å betale advokaten, så da ble det sånn, sier hun.

56 prosent av alle søknader av denne typen fikk avslag i fjor, ifølge UDIs egne tall.

Reagerer på praksis
Utrop tar kontakt med UDI for å finne mer ut av hvordan de vurderer i enkeltsaker. Seniorrådgiver i kommunikajsonsavdeligen ved UDI, Therese Bergwitz-Larsen, viser til statistikk over innvilgelser og avslag (se statistikk), men vil ikke si noe konkret om vurderinger:

– Flesteparten av avslagene skyldes at det søkeren har opplevd ikke når opp til terskelen for å få oppholdstillatelse etter denne bestemmelsen. Vurderingen vi gjør er basert på politiske føringer, skriver hun og henviser til retninglinjene (RS 2010-009).

Avslag kan klages inn til Utlendingsnemda (UNE). I en epost til Utrop skriver seksjonsjef i UNE, Eirik Sandsten, at det i 2014 ble behandlet om lag 35 saker. Hovedtyngden av disse ble avgjort av nemndleder etter forberedelse av sekretariatet. I to saker ble det avholdt nemndmøte og fire av klagene ble tatt til følge.

I et høringsvar til regjeringens forslag om å øke kravet til botid fra tre til fem år for å få permanent opphold skriver Likestilling og diskrimineringsombudet (LDO) Sunniva Ørstavik at de vanligste årsakene for avslag enten er at volden ikke anses å være tilstrekkelig sannsynliggjort, eller at volden ikke anses for å være mishandling i utlendingslovens forstand.

Leder i LDO, Sunniva Ørstavik, mener voldsutsatte blir vurdert for strengt og frykter at krav til lengre botid vil bidra til at flere blir i voldelige ekteskap.
Foto : Pressefoto Likestillings- og diskrimineringsombudet

“Med utgangspunkt i erfaringene fra krisesentrene som nevnt over, mener ombudet allikevel det er god grunn til å gjennomføre en grundig gjennomgang av disse sakene for å få mer systematisk kunnskap om hva utlendingsmyndighetene legger vekt på i sine avgjørelser”, heter det i skrivet. Videre henvises det til en dom fra Tingretten i 2014 mot UNE, hvor retten “slår fast at UNE har tolket mishandlingsvilkåret for strengt” og konkluderer med “det ikke er i tråd med lovgivers intensjon av vilkår for unntaksadgangen skal tolkes så strengt at de som trenger det ikke søker beskyttelse, men blir i ekteskapet”.

I høringsvaret legges det også vekt på at at mange kvinner ikke kjenner til unntaksadgangen og at manglende norskkunnskaper, i tillegg til mangel på relevant og språklig tilrettelagt rettighetsinformasjon, hindrer offere for vold å oppsøke hjelp. Andre årsaker som neves, er ektefelles kontroll, f eks at ektefelle isolerer ham/henne og nekter tilgang til kunnskap om det norske samfunnet.

I skrivet vises det også til forskning om at mange ofre for vold i ekteskapet kvier seg for å benytte seg av rettigheten til selvstendig opphold. Ifølge LDO er årsaken at deres advokater og rådgivere ikke kan garantere at de kan få opphold på grunn av utlendingsmyndighetenes praksis.

For strenge krav
Sobia Ali har skrevet masteroppgave om temaet og konkluderer, i tråd med Tingrettens dom i 2014, med at utlendingsmyndighetene praktiserer bestemmelsen om rett til opphold på selvstendig grunnlag på en måte som ikke samsvarer med formålet til utlendingsloven § 53 b. Videre mener hun det stilles for høye krav til hva som anses som mishandling og sannsynliggjøringen av mishandlingen. I en sak Ali henviser til, hadde utlendingsmyndighetene ikke ansett tvunget samleie som mishandling. Dette er imidlertidig straffbart og ansett som mishandling i straffeloven.

Ali stiller det samme spørsmålet som “Leyla” gjør, nemlig hvor mye vold som må til i utlendingsmyndighetenes øyne. I mange av vedtakene hun har gått igjennom, viser det seg at myndighetene tar med i vurderingen om volden har skjedd  flere ganger, og om offeret har oppsøkt medisinsk eller psykologisk hjelp. Dette til tross for at retningslinjene er klare på at det ikke skal stilles strenge krav til sannsynliggjøring og at søkers forklaring om mishandling skal legges til grunn ved vurdering.

Vurderer endringer
Utrop tar kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet for å få deres syn på kritikken av saksbehandling og beviskrav. I en epost til Utrop skriver de følgende:

“Hva som anses som «mishandling» og hvordan dette skal sannsynliggjøres er nærmere beskrevet i UDI Rundskriv 2010-009. JD forutsetter at utlendingsmyndighetene behandler disse sakene etter gjeldende regelverk.”

Videre argumenteres det for at forslag om krav til økt botid for permanent oppholdstillatelse vil styrke myndighetenes mulighet til kontroll av opphold på fiktivt grunnlag, som for eksempel proforma ekteskap. På spørsmål om denne endringer vil kunne få konsekvenser for voldsutsatte svarer de følgende:

“Departementet har i høringsbrevet bedt høringsinstansene særskilt om innspill knyttet til eventuelle negative konsekvenser av forslaget for utlendinger som opplever mishandling i samlivsforholdet. Departementet ser følgelig særskilt på denne gruppen i forbindelse med forslaget om å øke botiden.”

På spørsmål om fri rettshjelp og rettighetsopplysning informerer departementet at det, etter oppfølging av høring om hevet botidskrav, vil bli vurdert behov for endringer med henhold til personer som opplever mishandling i samlivsforhold.

Negativt med økt botid 
Likestilling- og diskrimineringsombudet er bekymret for at botidskravet rammer voldsutsatte kvinner uforholdsmessig hardt, og at krav om botid på tre år har ført til at kvinner forblir i ekteskap med voldelige menn i frykt for å bli kastet ut av landet ved en skilsmisse.

– Regjeringen må gjøre det stikk motsatte av det den gjør i dette forslaget. De må senke bokravet og sikre en reell og effektiv unntaksadgang. Regjeringen kan ikke heve bokravet til fem år, uten at
kvinner får en reell vei ut av voldelige forhold, sier Ørstavik.

Rolf Henry Anthonisen i oppholdsavdelingen ved UDI forteller at dersom forslaget vedtas vil de vurdere å foreslå tiltak for Justisdepartementet for å sikre at bestemmelsen er bedre kjent og fungerer etter sitt formål.

– Rett til tolk og andre tiltak for å bedre informasjonen om bestemmelsen kan være aktuelle forslag, sier han.

UDI: – Vi ligger på riktig nivå

På spørsmål fra Utrop om hvordan UDI vurderer saker der det søkes om opphold på selvstendig grunnlag etter vold i parforhold, svarer Rolf Henry Anthonisen, seniorrådgiver i UDIs oppholdsavdeling dette:

– Når vi vurderer om en person har blitt mishandlet i samlivet, må vi skille mellom hva som er vurderingen av fakta, og om det personen har blitt utsatt for (fakta i saken) må regnes som mishandling. Når det gjelder hva som er sakens fakta, så stilles det ikke strenge krav til å sannsynliggjøre disse. Personens forklaring legges normalt til grunn, det er ikke krav om sannsynlighetsovervekt, det er ikke krav til dokumentasjon og ektefellen blir normalt ikke hørt.

– Når fakta i saken er klarlagt, må det vurderes om det personen har blitt utsatt for kan regnes som mishandling. Mishandling omfatter ikke enhver utøvelse av vold eller trakassering, og det omfatter ikke alle handlinger de fleste ville mene er uakseptable i et samliv. Terskelen for mishandling i utlendingssaker skal likevel være lavere enn terskelen for mishandling i straffesaker.  Når vi skal vurdere om det personen har blitt utsatt for kan regnes som mishandling, gjøres det en helhetsvurdering etter nærmere retningslinjer fastsatt i rundskriv og forankret i forarbeidene til utlendingsloven.

– Vi mener at vår praksis ligger på riktig nivå i forhold til bestemmelsens innhold. Når det gjelder andelen innvilgelser og avslag så varierer denne noe fra år til år, og 50% av sakene i perioden 2010-2014 ble innvilget.

– Siden hva som er mishandling beror på en helhetsvurdering, kan vi ikke kommentere de nevnte eksemplene til Utrop. Vi ser imidlertid positivt på tiltak som kan sikre at mishandlingssaker blir enda bedre opplyst enn i dag, og vi ser positivt på tiltak som kan gi bedre informasjon om hvordan bestemmelsen fungerer.