Foto: Leila Feratovic
Det tok lang tid for Billington å få produsert platen sin. Den heter “Hun som drømmer” og har lanseringsdato 8. februar. Men Billington er etter hvert blitt vant til overraskelser i livet.
– Jeg fikk barn som 18-åring, og måtte en periode legge på is alt det som var av utdanning kunstner- og musikerkarriere. Det jeg lærte, var at om alt ikke går den veien som du vil eller forventer i livet, så er det viktig å improvisere. Går plan A i vasken, så må man ha en plan B tilgjengelig. Og eventuelt også en plan C, sier hun smilende og filosofisk.
Lærte seg å ta tak i ting
Utrop treffer 30-åringen på jazzcaféen Bare Jazz sentralt i Oslo. Med oppsatt hår og konsentrert blikk ser hun godt forberedt ut til det hun skal senere på dagen: øve på scenen hvor hun skal holde releasekonsert.
Å jobbe med barn med annen bakgrunn har gjort Billington bevisst på hva slags samfunn vi bør stå opp for i fremtiden.
– Etter hvert så jeg ingen annen vei enn å ta tyren ved hornene, få meg en utdannelse og en midlertidig jobb, siden jeg nå hadde en familie å forsørge, forteller Billington om småbarnstiden.
Billington flyttet til Oslo for å gå på kunstfagskole. Men også plan B gikk i vasken. Hun fikk nemlig ikke fullført studiet etter to år på kunstfag.
– Jeg så ingen annen utvei enn å flytte tilbake til Halden, og fullføre min studiekompetanse. Og til slutt fikk jeg sanket nok poeng til å komme inn på musikkstudiene på Høgskolen i Østfold.
Leting etter smaragden
Billington er i dag både tegner og musiker. I flere år har hun stått på scener og sunget med eget band på hjemstedet. Filmen til den norsk-tyrkiske filmskaperen Nefise Özkal Lorentzen, En Ballong til Allah, ble inspirasjon til en av låtene på hennes første utgivelse.
– Selv om jeg ikke er muslim, kjente jeg meg igjen i mye av handlingen.
– Hva handler din sang, En Ballong til Allah, om?
– Om letingen vi alle mennesker har, uansett religion eller etnisitet. Vi leter alle etter smaragden i livet, etter kjærligheten og toleransen. Det er viktig å ha dette i mente når vi ser at en del kvinner undertrykkes i religionens navn.
Selverklært feminist
For Billington var det å se filmen til Lorentzen nærmest en åpenbaring.
– Filmen konfronterte mine fordommer om en religion jeg ikke visste så mye om. Som livslang og selverklært feminist var det i tillegg utrolig inspirerende å se at en kvinne som Lorentzen fronter debatt om religion. Jeg tror jeg fant en slags søsterskap, medgir hun.
– Er du opptatt av feminisme også innenfor en kunstnerisk kontekst?
– Innenfor visse rammer, ja. Ikke alle tekstene mine handler om dette, men jeg er veldig opptatt privat om å fremme kvinners rettigheter og fremtidsutsikter.
Synger på norsk
Billington har i mange år, helt siden hun begynte å synge i jazzband, ønsket å gi ut plate. Og hun går bevisst motstrøms med å synge på morsmålet.
– Valget av norsk er viktig. Tekstene er jo mine, og handler om mine egne livsopplevelser, så jeg kunne ikke uttrykke meg på noe annet språk. Det ville blitt unaturlig for min del.
I tillegg til å være en nykommer på den norske platehimmelen har hun, sammen med ektemannen Ove Billington drevet et internasjonalt folkemusikkprosjekt i Halden, hvor hun instruerer barn med innvandrer -og flyktningbakgrunn i norsk folkemusikk.
– Vi driver dette i regi av musikkompaniet Fargespill og Den kulturelle skolesekken. Vi lærer barna om norsk folkemusikk, og jeg lærer om dem og deres opprinnelse. Barna får opplæring i sang og scenefremføring av meg og andre profesjonelle artister.
– En kan se på dette som en vinn-vinn-greie, hvor de blir vant til å omgås det norske, og folk som meg, som er 100 prosent etnisk norske, blir vant til å omgås andre kulturer, sier hun videre.
Se på ressursperspektivet
Å jobbe med barn med annen bakgrunn har gjort Billington bevisst på hva slags samfunn vi bør stå opp for i fremtiden.
– I innvandringsdebatten er jeg opptatt av ressursperspektivet. Jeg tenker “heller berikelse enn begrensning”.
– Er forskjeller mest negative eller positive?
– Jo mer annerledes du er, desto kulere og mer unik er du som person. En skal ikke glemme sin opprinnelse. Blir man betraktet som en ressurs, så blir man en ressurs.
– Alle vi mennesker går alle rundt med en livshistorie, som ofte er interessant å få frem. Når livet ikke er lett, som det er for f. eks. nynakomne flyktningebarn, så er det viktig å få verktøyene som gjør det mulig å følge drømmene sine.
Navn: Dina Billington
Alder: 30
Yrke: Jazzmusiker og illustratør
Plateaktuell: “Hun som drømmer” (lanseringsdato 8. februar 2016)
Positive sider: Har en positiv livsfilosofi, er ambisiøs og leken.
Negative sider: Litt grublete, ofte kritisk og kan noen ganger bli lett nervøs.
Tre personer jeg ville invitert til middag: Joanie Mitchell, Trine Skei Grande og bandet mitt.
