– Økonomisk gunstig med flyktninger

Flere nasjonale og internasjonale studier viser at flyktninger kan være gunstige for samfunnet.
Foto: SAMER SHURUKH
En stor mengde data tyder på at flyktningstrømmen i verste fall er en marginal kostnad for samfunnet på lang sikt, og i beste fall en gevinst, skriver den kjente bloggeren Gunnar Tjomild.
0Shares

Bloggen i sin helhet kan leses her:

Tjomild henviser til lektor Torgeir Salih Holgersen som skrive at flyktningene vil ha en gunstig effekt på arbeidsløsheten, på reduserte utgifter til ledighetstrygd, og vil gi økte skatteinntekter til kommuner og stat.

– Økt omsetning av varer og tjenester vil også gi staten inntekter, og pengene som brukes for å gi flyktningene introduksjonstilbud, lommepenger og bolig, vil komme tilbake til statskassa på en eller annen måte gjennom skatter og forbruk, skrev Holgersen på Radikal Portal.

…i det lange løp viser de fleste erfaringer fra virkeligheten at det ikke er økonomisk ugunstig.

– Ser vi til Sverige, som mange innvandringskritikere liker å gjøre, finner vi det samme. To sentrale svenske rapporter har vist at konsekvensene av å ta inn i snitt 20 000 flyktninger hvert år frem til 2050 vil være i størrelsesorden +/- 1 prosent av BNP, skriver Tjomild.

“Versteeffektene” er nøytrale
Videre skriver han: 

– Selv i et år som 2015, med vesentlig høyere flyktningtall, er ikke effekten på Sveriges BNP beregnet til å bli mer enn 1,35 prosent. I følge disse svenske rapportene vil altså ikke det å ta inn relativt mange flyktninger ha noen dramatisk effekt hverken på pluss eller minussiden.

En rekke internasjonale rapporter er mer positive. Å ta imot flyktninger viser seg å være i verste fall relativt nøytralt økonomisk sett, og i beste fall, og de fleste tilfeller, svært positivt for mottakerlandene, skal vi tro en artikkel i New York Times. Nitten av tyve industrialiserte land opplevde altså en positiv økonomisk effekt av innvandring. 

Det er uten tvil store kostnader knyttet til å ta imot flyktninger, men i det lange løp viser de fleste erfaringer fra virkeligheten at det ikke er økonomisk ugunstig.

Tjomild skriver:
Vi må heller ikke glemme at penger brukt til asylmottak og flyktninger her hjemme, er penger som sirkulerer i Norges økonomiske kretsløp, mens penger sendt ut for å «hjelpe dem der de er», er penger som forsvinner ut av landet. Ved å investere i flyktninger, oppnår vi en multiplikatoreffekt, fordi pengene da ender opp med å brukes flere ganger, og på den måten stimulere norsk økonomi ytterligere.

Mye empiri tyder på at å slippe inn mange flyktninger, såvel som immigranter, gir en positiv økonomisk effekt. Asylsystemet kan og bør effektiviseres. Lang behandlingstid av asylsøknader bør reduseres, og disse menneskene bør ut i jobb så snart som mulig. Ved å åpne armene, heller enn å bygge murer, kan vi stimulere norsk økonomi til å gi rom til å hjelpe enda flere også i nærområdene. Og vi kan dermed også ha råd til å øke bistand for å utjevne ulikhetene som driver mye av migrasjonen i utgangspunktet.

Ut fra de data jeg har sett trenger ikke dette være enten eller. Mye tyder på at det vil være til alles fordel om vi heller tenker på det som både og. Hvis vi ikke våger å ta det steget snarest mulig, vil problemet bare vokse og bli større. Fremtiden starter nå.