Ut mot skammen

Foto: Arkiv.
Foto: Kristian Mendoza
Norsk-libanesiske Nancy Herz har en sterk rettferdighetssans, og kan ikke la være å si ifra.

 

– Jeg er nok den typen som sier ifra til rasistiske damer på trikken. Jeg klarer ikke å holde kjeft når jeg ser urettferdighet rundt meg, sier 20-åringen. Hun utstråler en selvsikkerhet man vanligvis bare forventer hos en som er flere tiår eldre.

Herz kom til verden i Beirut våren 1996. Kun noen få måneder senere reiste hun sammen med foreldrene til Haugesund, hvor hun vokste opp.

Oslo, høsten 2015: Herz blir et kjent navn for alle som den første av de “skamløse jentene”. Utover vinteren og våren ble det til en artikkelserie i Aftenposten, hvor hun og flere andre jenter med familiebakgrunn fra et muslimsk land kritiserer ukulturen med sterk sosial kontroll som foregår i miljøene. Hennes tekst har blitt et av de mest leste og delte av Si ;D-innleggene i år, ifølge avisen selv. (Si ;D er Aftenpostens side for innlegg fra unge lesere, red.anm.)

I den arabiske kulturen har “skam” en enorm retorisk verdi, og er et sterkt begrep som brukes til å holde folk nede.

– Her er det viktig å få frem at dette er en kamp som har foregått lenge, både her i innvandrermiljøene, og i opprinnelseslandene. Mange tøffe damer har tatt kampen før oss.

Sterkt skambegrep
Ved å bruke ordet “skamløs” ville Herz og andre meddebattanter poengtere at de ikke skal la andre påføre dem skam.

– I den arabiske kulturen og på arabisk språk har “skam” en enorm retorisk verdi, og er et sterkt begrep som brukes  til å holde særlig jenter nede. Skamløshet blir å trosse lydigheten og dyden som samfunnet har vedtatt at du skal holde seg innenfor.

– Kulturen rundt skambegrepet, og rundt æresbegrepet, går til syvende og sist ut over begge kjønn. Både gutter og jenter rammes av denne formen for patriarkalsk tankegang, mener Herz videre.

Ville redde verden 
Siden 2011 har Herz vært engasjert i Amnesty, med størst interesse for ytringsfrihet og minoriteters og kvinners rettigheter. Men allerede som 13-åring blogget hun fra jenterommet i Haugesund om å “redde verden”.

– Jeg har nok det samme engasjementet den dag i dag, om enn i noe voksnere utgave, forteller hun.

Hun har blitt vant til alle mulige typer reaksjoner. Men én ting har hun også lært seg gjennom å delta i det offentlige ordskiftet.

– Les aldri kommentarfeltet på en dårlig dag, for det vil gjøre ting enda verre, uansett hvor tøff du er.

– Hvilke forestillinger om kvinner vil du endre på?

– Tanken om at man som frigjort kvinne er et problem, og at dette i det hele tatt er et spørsmål. Ideen om kvinner som annenrangsborgere i ulike kulturer, og at man aldri “er god nok” for sitt eget miljø når man er annerledes. At det er andre enn damer selv som tror de har definisjonsmakten i våre liv, og at det er et sett med ideer om hvordan man skal være som kvinne.

Tro er privat
For et par måneder siden valgte Herz å være åpen om det å være ikke-troende. En såkalt eks-muslim. Samtidig poengterer hun at dette ikke definerer henne som verken samfunnsdebattant eller person.

– Andre av de “skamløse” jentene går med hijab og tror og praktiserer. Andre sin tro er ikke min business, så lenge den er innafor norsk lov. Trosfrihet i Norge gir oss rett til vår tro og ikke-tro.

Kunsten å ta tilbake eget liv
– I hvor stor grad er sosial kontroll et problem i miljøer du kjenner til? 

– Jeg har sett sosial kontroll i praksis og opplevd det selv. Jeg tenker at én som utsettes for sosial kontroll er én for mye. Samtidig kan dette på rent subjektiv grunnlag oppleves veldig forskjellig fra person til person, også avhengig av kulturell og miljøbakgrunn.

At det finnes personer som henne selv, Sofia Srour, og andre flerkulturelle unge kvinnedebattanter som vil dette til livs, tar hun som et positivt signal.

– Kvinner, i kraft av å være kvinner, blir systematisk undertrykt verden over. Jeg er håpefull med tanke på at flere jenter og kvinner verden over tar utdanning, tar eierskap over sine egne liv, og skaffer seg verktøyene til å motstå sosial kontroll og til å stå opp for sine egne frie valg.

Islamister og ytre høyre
Herz har sterk tro på “tøff dialog” med dem som representerer ytterkantene i debatten.

– Som samfunnsstemme vokser jeg jo ikke bare på de overveldende positive reaksjonene fra andre skamløse jenter, men også motbøren man vil treffe med de som er sterkt uenige med deg, fra f eks sterkt konservative på ytre høyre og fra islamister.

– Er det viktig for deg å motbevise motdebattanters oppfatninger, eller eventuelt endre deres syn i en konkret sak?

– Jeg tenker at det er viktig å ha utvekslingen, diskusjonen, så lenge den foregår i siviliserte former. Når jeg f. eks. kritiserer en religion eller en ideologi så kritiserer jeg spesifikke negative tankesett som påvirker samfunnet negativt. Det er viktig å ta et oppgjør med ekstremisme fra f. eks. sterkt konservative på ytre høyre og fra islamister, de er fra samme ulla. Vi kan ikke godta hatefulle holdninger.

Ekstreme tar mer plass
Selv vil ikke Herz spå hvordan ordskiftet vil være om ti år, men hun tenker det har gått verre siden rosetogene for fem år siden.

– For meg virket ting dengang rosenrødt. I de siste årene har rasistiske og høyreekstreme holdninger dessverre fått mer innpass. Men fremtiden påvirkes av såpass mange faktorer, at det får være opp til ekspertene å gi prognoser.

Inntil da vil Herz stå på for dem som ikke har stemme, eller ikke tør å bruke den.

– Jeg gir ikke meg ikke så lett. For meg er dette en heltidsjobb.

Navn: Nancy Herz
Alder: 20
Stilling: Jusstudent og spaltist
Aktuell som: Samfunnsdebattant