Innvandrernes verdier

Termen "norske verdier" ble et av begrepene som ble behørig tatt opp og diskutert under valgåret 2017 (Foto: Illustrasjon).
I mange år har Frp snakket om såkalte ”norske verdier” og at innvandrere skal integreres i disse. Men undersøkelser viser at innvandrere vektlegger verdier som likestilling, demokrati og ytringsfrihet like mye som innfødte. 

Dette er en holdning basert på en misforstått antakelse om at innvandrere har dårligere verdier enn resten av befolkningen. Faktisk verdsetter afrikanerne demokrati mye høyere enn det nordamerikanere i Norge gjør, viste en undersøkelse foretatt av Sentio Reseach i 2010. I år er det på tide å se tilbake på denne meningsmålingen, for den får frem en del interessante aspekter i verdi-debatten.

Tallene i meningsmålingen slo hull på mange av fordommene som er blitt servert av Frp i mange år. Innvandrere skiller seg ikke fra resten av befolkningen når det gjelder synet på disse felles verdier som det norske og vestlige samfunnet bygger seg på. Faktisk later det til at innvandrere setter stor pris på disse verdiene som noen karakteriserer som særegne norske verdier. 

Meningsmålingen viste også at få nordmenn og innvandrere mener deres egne kultur er bedre enn andres. Mange innvandrere har en tendens til å tro at nordmenn ikke er like opptatt av eldre familiemedlemmer som dem. Også her er det mange myter. Også nordmenn synes respekt for eldre er en viktig verdi. Innvandrere og nordmenn har allerede felles verdier.

Faktisk verdsetter afrikanerne demokrati mye høyere enn det nordamerikanere i Norge gjør, viste en undersøkelse foretatt av Sentio Reseach i 2010.

En annen undersøkelse fra august i år har sett på verdiståsted i sammenheng med politiske preferanser. I VGs ferske undersøkelse i sommer sier 8 av 10 som stemmer Fremskrittspartiet at de er enig i at norske verdier er under angrep. 55 prosent av Sp-velgerne sier det samme. 32 prosent av alle de spurte er uenig i påstanden. Men hva de særegne norske verdiene er, er det lite enighet om. For mange av de verdiene som vi ser på som norske, har ikke nødvendigvis opprinnelse i Norge, eller vi har dem til felles med resten av Europa. Derfor har det vært en het debatt i sommer om norske verdier finnes, og om de er under press. 

Norske verdier er de verdier flest nordmenn oppfatter som norske, uavhengig av opprinnelse eller hvilke andre nasjoner som besitter de verdiene. 

I 1985 startet arbeidet med Norsk Monitor, som er en verdiundersøkelse som gjennomføres av Ipsos MMI annethvert år, med 3–4000 nye deltagere hver gang. Det er to verdier som preger Norge i 2017: Likestilling og verdien “ikke-religiøs” er noe som går igjen hos veldig mange nordmenn. Befolkningens verdisyn er likest når det gjelder antimaterialisme, likestilling, teknologi, ikke-religiøs, lovrespekt, antistatus, rural og trygghet.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) integreringsbarometer for 2015 sier noe om hvordan personer med innvandrerbakgrunn verdsetter disse verdiene. Her svarte 89 prosent at vern av barns rettigheter er en svært viktig verdi for dem, 88 for demokrati, 87 for likhet for loven, 83 for ytringsfrihet, 75 for likestilling mellom kjønnene, 71 for personlig frihet, 64 for familiesamhold, 63 for respekt for homofile og 59 for religionsfrihet. Nederst kommer økonomisk og sosial likhet, som 50 prosent anser som en svært viktig verdi. “Mange etniske nordmenn mener i dag at respekt for homofili er en viktig verdi. Her skiller innvandrerne ofte lag med majoritetsbefolkningen. De mest religiøse innvandrerne er stort sett minst tolerante overfor homofile,” sier forsker Ottar Hellevik. Artikkelen er gjengitt i Utrop. 

Undersøkelsen sammenliknet religiøse innvandrere med befolkningen generelt. Men hadde man sammenliknet innvandrere med de religiøse fra Sørlandets bibelbelte ville man kanskje fått likere svar fra disse gruppene. 

Flesteparten av innvandrere, både vestlige og ikke-vestlige, er pliktoppfyllende borgere som jobber, betaler skatt og deltar i samfunnet. Barna deres er tilnærmet like etniske nordmenn når det gjelder utdanning og sysselsetting. Men aktører som Frp, Human Rights Service (HRS), samt en rekke samfunnsdebattanter har vært med på å forsøple integreringsdebatten over lang tid, mens andre partier har latt være å korrigere feilaktige påstander fra partikollegaene. Debatten om innvandrere, integrering og asylsøkere er helt nødvendige, og integreringen er ikke uproblematisk. Men det er problematisk at enkelte populistiske politikere spiller på innvandrerskepsis for å sanke stemmer.