Innvandrere sikrer folkeveksten

Ved inngangen til 2003 utgjorde innvandrerbefolkningeni Norge om lag 332 800 personer, noe som utgjør 7,3 prosent av hele folkemengden, viser tall fra Statistsk sentralbyrå (SSB).

 

Den absolutte folketilveksten var på 28 200 personer, eller 0,6 prosent fra 1. januar 2002 til 1. januar 2003. Personer med innvandringsbakgrunn medvirket mest til dette. For personer uten innvandringsbakgrunn var befolkningsveksten nær null. Av enkeltgrupper stod personer med irakisk opprinnelse for den største veksten med 2 800. I tillegg økte tallet på personer med opphav fra Somalia og Bosnia Hercegovina sterkt med henholdsvis 2 400 og 2 300 personer.

Personer med opphav fra Pakistan og Sverige er de to største innvandrergruppene i Norge. Ved årsskiftet bodde det 25 500 personer med pakistansk opphav i landet. Disse utgjør nå 8 prosent av innvandrerbefolkningen. Dersom en skiller ut førstegenerasjonsinnvandrerne som en egen kategori, er det flest svensker og dansker.

Jevn kjønnsfordeling.

Ved årsskiftet var innvandrerbefolkningen sammensatt av like mange menn og kvinner. Her finnes det et større skille mellom de ulike landene. Det er et klart flertal av menn med opphav fra Irak, Storbritannia og Marokko, mens det er langt flere kvinner blant innvandrere fra Thailand, Filippinene og Russland.

Som innvandrer regnes personer som enten selv har innvandret til Norge eller som er barn av to utenlandskfødte foreldre. Innvandrerbefolkningen er delt inn i to grupper: førstegenerasjonsinnvandrer uten norsk opphav og personer født i Norge av to utenlandske foreldre. Førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk opphav er født i utlandet av foreldre som også er født i utlandet. De med en norsk forelder inngår dermed ikke i denne statistikken.