Dårlig asylhelse

Asylsøkere og flyktninger på mottak rundt om i Norge får ikke de helsetjenestene de har krav på. Særlig er oppfølgingen av de psykiske helsetjenestene for dårlig flere steder, viser undersøkelsen.

 

Dette kommer fram i en landsomfattende undersøkelse av helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente i 2004 som Helsetilsynet har gjennomført.Det er avdekket svikt på alle områder, men situasjonen varierer fra sted til sted. Noen av de største problemene som er avdekket hittil finner man i Oslo-området.Særlig er oppfølgingen av de psykiske helsetjenestene for dårlig flere steder. Ifølge rapporten fra Søndre Nordstrand i Oslo er flere personer på mottaket tunge psykiatriske pasienter, og noen oppfattes som truende og voldelige. Likevel får de ikke tilstrekkelig hjelp fra kommunehelsetjenesten, påpekes det i rapporten. Oslo får sterk kritikk. Kommunens program for tuberkulosekontroller er ikke tilstrekkelig beskrevet i smittevernplanen.

– Helsetjenesten i kommunen er ikke systematisk involvert i å gi informasjon om helsetjenestetilbudet til personer i målgruppen, snarest mulig etter bosetting i kommunen. – Spesielt de som ikke er tilknyttet helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunen, får ikke nødvendig informasjon om helsetjenestene. – Kommunen overlater i stor grad til fastlegene å gi informasjon til målgruppen om helsetjenesten i kommunen uten at det gis føringer fra kommunen om innhold og omfang av en slik informasjon. Helsetjenesten i kommunen har ikke noe system som sikrer at flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente får informasjon om helsetjenesten snarest mulig etter bosetting i kommunen. – Kommunens helsetjeneste har ikke spesiell oppmerksomhet rettet mot personer som kommer fra høyendemiske områder. – Kommunens helsetjeneste har ikke organisert et forebyggende arbeid i forhold til smittede, bortsett fra for dem som faller inn under helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

– Kommunens helsetjeneste med unntak av helsestasjons- og skolehelsetjenesten har i liten grad direkte kontakt med målgruppen, da dette primært er lagt til kommunens flyktningekontor. – Kommunens helsetjeneste har ikke et system som i tilstrekkelig grad sikrer at flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente får tilbud om nødvendig forebyggende tiltak, individuelle undersøkelser og behandling i forhold til smittsom sykdom.

– Kommunens helsetjeneste tilbyr ikke individuelle samtaler kort etter ankomst for å gi blant annet en første vurdering av generell helsetilstand og kartlegge behov for helsetjenester til flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. – Asylsøkere med psykisk sykdom, blant annet de som blir avvist eller utskrevet fra spesialisthelsetjenesten, får ikke tilstrekkelig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten.

– Kommunen ivaretar ikke sitt tilsynsansvar med miljørettet helsevern i asylmottak, herunder sikring av informasjonsflyt om miljøfaktorer fra asylmottaket til helsetjenesten. – Kommunen har ikke et system som i tilstrekkelig grad sikrer at flyktninger og asylsøkere får nødvendig forebyggende tiltak, individuelle undersøkelser og behandling i forhold til smittsom sykdom.