– Jeg skjønte ganske tidlig at det ikke var lett å leve som forfatter. Derfor valgte jeg å gå på linje for medier og kommunikasjon på videregående. Journalistyrket ble da et klart førstevalg, sier hun.
Da Zlata ble ferdig med videregående skole, med en gjennomsnittskarakter godt over fem, søkte hun på utdanning som journalist ved Høgskolen i Oslo. Hun fikk plass og er nå ferdigutdannet. For en person som ikke er født i Norge var Zlatas yrkesvalg kanskje noe uvanlig. For noen år tilbake var det knapt noen personer med minoritetsbakgrunn som våget seg inn i et yrke som i så mange år var forbeholdt kun etniske nordmenn.
– Foreldrene mine reagerte ikke noe særlig forbauset da jeg fortalte at jeg skulle studere journalistikk. De var litt overrasket og lurte hvorvidt dette var noe smart. Jeg tror min far håpet at jeg skulle gjøre som ham og studere medisin. Men dette var mitt ønske og jeg gjorde som jeg ville.
For tiden har hun en sommerjobb på Statens Forvaltningstjeneste. Det er ingen drømmejobb, men journalistjobb virker ganske fjernt i øyeblikket.
– Jeg har søkt på alle ledige sommerjobber, uten å få napp noe sted. Det er ikke lett å si om det er fordi jeg har en minoritetsbakgrunn eller om det er på grunn av manglende erfaring. Jeg tror nok heller at det er det andre. Det virker som om det skal bli litt lettere for minoriteter å få journalistjobber. Det er mange aviser som sier at de vil ha journalister med utenlandsk bakgrunn, sier Zlata.
Helnorsk journalist
– Jeg tenkte meg at det ville bli vanskelig å komme i arbeid etter utdanningen, men det jeg ikke tenkte på var hvor vanskelig det er å ta det første skrittet. Jeg må nok forberede meg på mange småjobber før jeg får noe fast, men det er vel slik for de aller fleste unge journalister.
Zlatas situasjon er likevel noe spesiell i forhold til andre nyutdannede journalister. Hun har et fremmed navn. Det finnes fremdeles litt skepsis overfor det å ansette minoritetsmedarbeidere i norske redaksjoner. Ofte er unnskyldningen usikkerhet om hvorvidt en som ikke er etnisk norsk kan språket godt nok. Hun har på sin side jobbet så mye med norsken at det bosniske språket begynner å bli dårligere.
– Jeg har aldri hatt problemer med språket. Det første året i Norge gikk jeg i en minoritetsklasse i et par måneder. Senere ble jeg flyttet i en “vanlig” klasse og alt gikk greit for seg. Det som er litt verre er at jeg får høre at min uttalelse på bosnisk er blitt litt verre. Jeg tror ikke at jeg ville klart meg som journalist i Bosnia. Kanskje hvis jeg bodde der i tre-fire år, men ikke nå, sier hun.
Fortsetter utdanningen
Når jobben ikke er i sikte, er det kun en ting å gjøre: å fortsette utdanningen. Til høsten reiser Zlata til Århus i Danmark for å fortsette med journalistutdanningen.
– Så langt har jeg kun hatt praksisperiode i NRK Finnmark. For å få jobb må jeg ha litt mer erfaring enn som så, og derfor skal jeg snart begynne med videreutdanning. Det virker som om min umiddelbare fremtid kommer til å dreie seg om akkurat dette: korte vikariater og lang utdanning, sier en smilende Zlata Turkanovic.
